Administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer. Foto: Per Dagfinn Wolden
Av Christian Chramer, administrererende direktør i Sjømatrådet
Frem til mars steg den norske sjømateksporten som en av Elon Musks raketter. Hjulpet av en gunstig valutasituasjon, med en svak krone mot dollar og euro, hadde vi for norsk laks alene 36 rekordmåneder på rad med vekst.
Når laksen er vårt største eksportprodukt i sjømatkategorien, har det gitt oss noen år hvor ord som “rekord”, “vekst” og “eventyr” nesten har gått varme i Sjømatrådets månedlige pressemeldinger. Men de fleste pressemeldingene våre har også inneholdt en påminnelse om at det ikke er eventyrpriser for alle og at vekst ikke er ensbetydende med gode selskapsresultater.
Urolige markeder, reduserte kvoter på blant annet torsk og sild, økte andeler produksjonsfisk på laks og høyere løpende utgifter på land og hav er viktige deler av bildet. Utover våren har prisene variert, og månedene siden mars har vært litt som Elons mange raketter – noen lander elegant, mens andre har større variasjoner i både «flyvebane» og nedslag.
Heldigvis for Norge, den viktige sjømateksporten og selskapene selv, har stort sett landet greit, men oppsummeringen vår av første halvår har vært litt som kommunikasjonen fra Musk: Litt blandet og uoversiktlig. For første gang på lenge har vi meldt om et halvår med nedgang i eksportverdien på 1,6 milliarder kroner, målt mot samme periode i 2023. Og når 2023 var tidenes beste første halvår, blir første del av 2024 likevel tidenes nest beste, til tross for nedgangen.
Henger du fortsatt med i den litt «blandede» kommunikasjonen? Vi spår ingen krasjlanding, for sjømaten fra Norge står sterkt. Men det er ikke til å unnslå at det er noen mørke skyer i horisonten. Like før sommeren kom nyheten om at torskekvoten, som allerede i 2024 ble tatt ned med 20 prosent, anbefales å reduseres med ytterligere 31 prosent i 2025. Det vil kunne resultere i torskekvoter som er de laveste siden 1991.
Det er utvilsomt en krevende situasjon for både flåte og industri, og vil påvirke mengden sjømat som blir tilgjengelig for verdensmarkedet. Samtidig er bærekraftig forvaltning av naturressursene avgjørende for fremtidige generasjoner, naturen og for våre posisjoner i markedene hvor sjømat er viktig.
For oss i Sjømatrådet betyr det justeringer av noen av våre planer og at jobben vi nå gjør for perioden 2025-2030 får nye, viktige inngangsverdier. Vi må bruke høsten godt til å diskutere grundig med sjømatnæringen og de rådgivende markedsgruppene før vi lander nye artsstrategier i september.
For konvensjonelle produkter har eksporten vært relativt stabil i første halvdel av 2024. Volumene på klippfisk av torsk økte med 2 prosent og klippfisk av sei med 8 prosent, mens verdien falt med henholdsvis 2 og 7 prosent. Portugal styrker sin stilling som det største klippfiskmarkedet for torsk, og her får norsk sjømat et løft av økning i turisme og dermed også økt restaurantkonsum. I kategorien "konvensjonelle produkter" har andelen saltfisk ikke vært større siden 2011, og saltfisk styrket sin stilling blant de eksporterte torskeproduktene i denne perioden.
For laksen har det vært en vår med flere negative oppslag om vintersår, fiskehelse og dødelighet. Jeg har reist svært mye langs kysten gjennom vinteren og møtt oppdrettere og eksportører som uten unntak tar situasjonen på stort alvor. De er tydelig på at det må gjøres endringer og jobbes enda hardere for å sikre både fisk, tillit og markeder.
På vår laksekonferanse i Bergen kom Salmars administrerende dirketør Frode Arntsen med det jeg oppfatter som et utsagn som kunne vært framført av mange ledere i norske sjømatselskaper denne våren:
“Vi i Salmar skal jobbe for å forbedre hele verdikjeden, skape enda bedre bærekraft og skape en enda bedre laks og enda bedre fiskevelferd. Så skal vi sammen med alle gode krefter, og ikke minst Sjømatrådet, få hjelp til å få dette produktet ut i verden også de kommende årene”.
Det er ingen tvil om at de utfordringene vi har sett den siste tiden tas på stort alvor i næringen. Selv med sterke ord og tydelig tale fra Arntsen og andre aktører har ikke det brede lag av folk fått med seg at situasjonen, alvoret og ansvaret er erkjent. Vi må derfor fortsette med både tydelige ord og tydelige handlinger.
Vi i Sjømatrådet er klare til å gjøre den jobben sammen med selskapene og er forberedt på at vi fremover vil måtte jobbe noe annerledes for å sikre at forbrukere i Norge og i utlandet fortsatt har tillit til produktene og til norsk sjømat også i fortsettelsen.
For pelagiske produkter er det gledelig at det har kommet på plass en treårig avtale om fordeling og fiske i andres farvann mellom Norge, UK og Færøyene. Denne avtalen gir forutsigbarhet for de involverte aktørene og bedre grunnlag til å kunne fiske makrell når den har best kvalitet, og ikke bare når den er i egne farvann. Avtalen tar også ned fisketrykket på makrellen, som er viktig for en bærekraftig forvaltning. I første halvår har vi landet mindre sild og makrell. For silda er det reduserte kvoter innen NVG-sild som står for størstedelen av nedgangen, mens for makrellen vil høstens fangster kunne endre bildet.
Sammen med norske myndigheter og organisasjoner og bedrifter i sjømatnæringen har Sjømatrådet intensivert arbeidet med markedsadgang mot Japan.
Det er vårt aller største og viktigste makrellmarked, og en bedre samordnet innsats er et annet lyspunkt sett fra vår side. I 2025 vil Expo 2025 i Osaka være en viktig arena å benytte for å synliggjøre behovet for bedret markedsadgang mot øst.
Skalldyrsommeren i Norge er viktig. For de norske rekene er det godt at man nå både ser en sterk etterspørsel og gode fangster. Norge har ikke hatt et sterkere første halvår for reker siden år 2000. For kongekrabben, som i mange år virkelig har løftet kategorien, gir reduserte kvoter og forlenget fredningstid en nedgang for eksporten. Snøkrabben derimot, som er en relativt ny art i eksport-statistikken, har et nytt rekordsterkt første halvår.
En av vårens mest spennende nyheter fra oss i Sjømatrådet, som har som oppdrag å maksimere verdien av norsk sjømateksport, er samarbeidene vi har signert med superstjernen Erling Braut Haaland og Norges fotballforbunds dame- og herrelandslag.
Avtalen skyter virkelig fart i høst, hvor vi har mer foto- og opptakstid. Jeg er trygg på at vi vil se solide effekter av dette samarbeidet og at det er en svært god match mellom noen av vår tids aller største idoler og den like populære norske sjømaten.
Noe av den interne effekten av Haaland-sponsoratet har vi sett tegn på allerede. En enkel henvendelse ut i sjømatnæringen med tilbud om å få tilsendt en full-størrelse pappfigur av Haaland har ført til at vi har måttet mangedoble produksjonen. Hvis du er interessert, sender du bare en mail til service@seafood.no – så ordner vi det.
Jeg håper du går inn i sommeren med sjømatgleden intakt, henter sjømatinspirasjon på Godfisk.no, og blir klar for en spennende høst med gode samarbeid i rakettfart i den norske sjømatens navn.
God sommer!
Comments