Tolletatens samfunnsoppdrag er å sikre at lover og regler for grensekryssende vareførsel etterleves. Det er et oppdrag som blir stadig mer krevende.
- Det er store endringer vi står oppe i, og jeg er svært opptatt av et godt samarbeid med næringslivet, understreker tolldirektør Øystein Børmer i Logistikknyhetenes "Innsikt". Foto: Per Dagfinn Wolden
Av Øystein Børmer, tolldirektør
Gjennom generasjoner har import og eksport økt kraftig. Det er blitt mange flere lover og regler som skal følges. Forventningene fra reisende og næringsliv øker. Og også de kriminelle tar i bruk nye metoder og ny teknologi.
Økende bruk av legale næringslivstransporter til smugling ser dessverre ut til også å være en del av trenden. Og trusselbildet tolletaten skal håndtere er annerledes enn før.
Større krav enn før
I «gamle dager» dreide toll seg primært om å skaffe staten inntekter. Da kunne vi leve med en tilnærming basert på «de store talls lover». Enkelttilfellene hadde mindre betydning.
Nå opplever vi at det i økende grad er trusler der «en er en for mye».
Det kan være plante- og dyresykdommer med stort skadepotensiale for helse og natur, det kan være våpen og innsatsvarer til bruk i terror. Det er omfattende sanksjoner og eksportrestriksjoner som skal håndheves, ikke minst mot Russland. Her er det ikke politisk aksept for en tilnærming basert på å ta det vi klarer og la resten passere.
Tolletaten har nå oppdrag der kravet er at 100 prosent av objektene skal kontrolleres.
Og vi har også opplevd at næringslivsaktører kommer til oss og ber om å bli kontrollert 100 prosent. Det har så vidt jeg vet aldri skjedd før.
Nye utfordringer
Det er utfordrende tider for tolletater over hele verden. Volumene av varer som krysser grensene er enorme, og trusselbildet er sammensatt. En avgjørende del av løsningen er å ta i bruk ny teknologi og utnytte store datamengder for å gjøre mest mulig treffsikre kontroller.
Dette må skje digitalt, det er ikke noe alternativt å fortsette med papirer og manuell håndtering med de varevolumene vi snakker om i dag.
Digitollkonseptet baseres på følgende sentrale forutsetninger:
1. Informasjon leveres til Tolletaten digitalt, før eller senest ved grensepassering.
2. Tolletaten behandler og risikovurderer informasjonen, før eller senest ved ankomst grensen.
3. En i størst mulig grad automatisert grensepassering med automatisk frigjøring for valgt prosedyre.
Og vurderingene må skje mens vi ennå har mulighet til å stanse uønskede varer, før de passerer grensen og kommer ut i samfunnet.
Tilstrekkelig kontroll av etterlevelsen av regelverket er umulig uten mottak av informasjon før varene krysser grensen. Og denne informasjonen finnes hos næringslivet.
Dette innebærer også at vi avvikler prosedyren «direktekjøring», som over tid fikk utvikle seg til å bli den reelle og særnorske hovedregelen. Den er i direkte konflikt med vårt samfunnsoppdrag om kontroll med varene som passerer landegrensen vår, og i direkte konflikt med forutsetningene for Digitoll.
For lite kontroll til nå
Direktekjøringsordningen gir både et for lavt kontrollnivå og innebærer i mange tilfeller at kontrollen gjennomføres for sent med tanke på å faktisk kunne stanse varene.
Lav kontrollgrad er også en ulempe for dere som er opptatt av å etterleve regelverket og bruker ressurser, ofte betydelige ressurser, på å holde dere på rett side av loven.
Jeg både håper og tror at vi kan være enige om hovedmålene som ligger bak Digitoll og fjerningen av direktekjøringsordningen.
Samtidig – jeg forstår veldig godt at denne omstillingen er krevende for svært mange, og at den vil ta tid. Kanskje ikke så mye trøst, men dette er krevende for oss i Tolletaten også.
Vi ønsker dialog med næringslivet
Vi har over tid hatt dialog med mange berørte aktører i næringslivet om hvordan en omlegging til digital informasjonsangivelse før eller senest ved grensepassering, best mulig bør gjennomføres.
Næringslivet vet hvor skoen trykker, og må fortsette å gi oss gode innspill til forbedringer og justeringer. Jeg garanterer at vi lytter og vurderer. Så er det sånn at vi også må ta andre hensyn, og at vi derfor ikke kan etterkomme alle ønsker. I andre tilfeller kan det ta litt mer tid å klargjøre hvordan vi etterkommer innspill. Da vil det kunne virke som vi ikke har hørt eller forstått problemene.
Men la oss ha gjensidig forståelse for både våre felles og våre respektive mål. La oss fortsette den gode dialogen om hvordan vi best kan nå dem – og balansere dem der det er målkonflikter.
Da kan vi oppnå endringer som er virkelige gode og fremtidsrettede.
Samtidig må vi holde tempoet oppe!
1.4.2025 blir direktekjøringsordningen avviklet og Digitoll blir obligatorisk for alle transportmåter.
Det er ikke lenge til.
For å klare å forholde seg til det som vil gjelde fra denne datoen, må de som ikke allerede er i gang starte forberedelsene. Endringene kommer, og endringene og tilpasningene må uansett gjøres av den enkelte bedrift.
Så ikke vent. Digitoll er i drift og kan tas i bruk for alle transportformer som leverer varer til Norge.
Hvis for mange venter til siste frist, så blir det ekstra krevende både for næringslivet og for oss.
Det er store endringer vi står oppe i, og jeg er svært opptatt av et godt samarbeid med næringslivet.
"Innsikt"
Hold deg oppdatert på logistikken gjennom «Innsikt»
Nettavisen, Logistikknyhetene.no, er kanskje den fremste formidleren av menneskene bak logistikken.
I den faste «Innsikt»-spalten slipper disse menneskene til gjennom fordypninger i sine svært spennende fagfelt.
Denne gangen er det tolldirektør Øystein Børmer, og som setter søkelyset på Digitoll.
God lesning!
Hilsen Redaktøren
Her er tidligere "Innsikt":
Sven Marius Utklev Gjeruldsen-Halle: https://www.logistikknyhetene.no/post/ten-t-hvorfor-det
Michael Holmstrøm: https://www.logistikknyhetene.no/post/svensken-i-de-innerste-spedit%C3%B8r-kretser-p%C3%A5-godt-og-ondt
Comments