Historikk

Moderne logistikk fikk sitt faglige grunnlag på 1960-tallet med logistikken som en del av fabrikk-planleggingen for å redusere kostnader. På 1970-tallet ble det utviklet analysemetoder for blant annet logistikk-kostnadene, leveringsservice, produksjon og distribusjon. Høyere energipriser førte også til at man måtte bli mer kostnadseffektive.

Målsettingen var dels å redusere kapitalbindingen og få mer fleksibilitet i produksjonen uten at kostnadene økte. På 1990-tallet ble dette etterfulgt av en periode hvor det ble lagt vekt på inntektene (topplinjen i regnskapet). Logistikk ble et virkemiddel i konkurransen i næringslivet. Raskere leveranser ble en konkurransefordel.

Siden år 2000 har det kommet ytterligere kunnskap om logistikkfunksjonen, blant annet prinsipper og metoder for logistikk- og forsyningskjeder samt hvordan bedre logistikk kan styrke konkurranseevnen til bedriftene. Dette omfatter både strategier, modeller, prognose-metoder, statistiske beregninger, analyser og logistikk-teori. Eksempler på analyser kan være beregninger som viser leveringskvalitetens påvirkning av kvaliteten. Alt handler om å levere rett produkt til rett tid og i riktig mengde.

Utvikling av e-Freight hører også med i dette bildet, som kan forklares som automatisering av informasjonen i logistikken. Fraktseddelen på papir erstattes av elektroniske dokumenter, og avsender og mottaker håndterer fraktinformasjonen via «Min side» eller via en app.

Typiske hjelpemidler vil være sensorer, radarer, GPS, roboter, smarte løsninger, skybaserte dataløsninger og avanserte IT-løsninger med måling av flere indikatorer, for eksempel JIT (just in time) levering til rett tid og sted av rett vare, leveringstid, tett samarbeid med kunder og leverandører, osv.

Formålet med denne boka fra 2017 er å gi leseren en grundig innføring i hva en forsyningskjede er og hvordan vi kan effektivisere denne gjennom gode logistikkløsninger. Boka beskriver ulike forsyningskjeder, hvordan de er bygd opp og hvordan den fysiske flyten foregår.

En forutsetning for det meste

Ifølge NHO Logistikk og Transport: https://www.nholt.no/, er logistikk- og transportbransjen en forutsetning for nesten all annen økonomisk aktivitet. Bransjen har ansvar for planlegging av transporten, lagring underveis, transport, fortolling og dokumenthåndtering. Det kan være innenlands eller global frakt av gods og pakker. Det kan være til sjøs, i luften og på land med tog eller bil.

Våre viktigste aktører

Speditørene

Finner den beste løsningen for å frakte varer fra A til B.

Speditørene sitter med nøklene til forsyningskjedene. De organiserer godstransport, forsendelse eller mottagelse av varer på vegne av for eksempel vareeiere.

Spedisjon består i å blant annet ekspedere, fortolle, lagre, omlaste og videresende gods. Speditører kan dekke frakt på land, sjø og fly, både i inn- og utland.

Dette betyr at man må ha god kunnskap rundt ulike frakt-løsninger, om lagring, toll og jus knyttet til frakt.

Spedisjon er viktig for verdenshandelen fordi den knytter sammen produsenter, leverandører og andre aktører i verdikjeden over hele verden.

Noen speditører har egne terminaler og lagre, mens andre kjøper denne tjenesten hos en tredjepart.

Samlastere

Samlast er kollektiv varetransport. Det går ut på at man har et distribusjons- og trafikksystem slik at man kan koordinere og frakte varer fra ulike leverandører til samme sted. Ifølge NHO Logistikk og Transport gir samlasting signifikante forbedringer i effektiviteten, og reduserer belastningen på veiene, miljøet og klima.

Når mange passasjerer, pakker eller paller skal samme vei, kan det være god økonomi i å la dem reise sammen. For gods er det viktig å utnytte transportkapasiteten og organisere effektive transport-kjeder. Nesten alle sendinger har én eller flere omlastinger der sendinger bygges opp til større volumer eller brytes ned til mindre, ifølge NHO LT.

Transporten mellom terminalene skjer ofte om natten, mens distribusjonen ut til kundene skjer på dagtid. Det er ofte tidsgarantier når det gjelder framføring av gods.

Samlasting handler på den ene siden om økonomi og produktivitet. For å kunne optimalisere transporten, så vil man helst kjøre med så lite ledig kapasitet som mulig. Jo fullere containere, jo bedre lønnsomhet. Samtidig handler det også om klima. Det er åpenbart dårlig for miljøet dersom man ikke samlaster frakten, slik at man kjører halvfulle containere. Målet er jo å måtte kjøre så fulle enheter som mulig, med så lavt utslipp som mulig.

Terminalen

Terminalen med lasting og lossing er et viktig ledd i transportkjeden.

I prinsippet er passasjer- og godsterminaler tilrettelagt likt. På en terminal bytter passasjerer og gods ulike transportmidler, og de sorteres for transport i forskjellige retninger, eller til forskjellige mål.

Ifølge NHO LT har terminalene til hensikt å få en mest mulig effektiv og lønnsom transport gjennom å samordne eller samlaste gods og passasjerer.

Vi har derfor terminaler med forskjellige funksjoner. Noen har til oppgave å samlaste gods til utlandet, mens vi i Norge har regionale og lokale terminaler. På noen terminaler bytter vi type transportmiddel, for eksempel fra lastebil til tog. I andre sammenhenger kan gods bli flyttet fra en internasjonal container til en regional distribusjonsbil.

Oslofjord Logistikk AS

Oslofjord Logistikk AS startet sin virksomhet under navnet Kopstad Godsterminal Utvikling i 2013. Selskapet hadde som mål å sikre en ny godsterminal som erstatning for dagens terminaler som suksessivt legges ned i Drammensområdet. Området ligger i Horten kommune mellom Vestfoldbanen og E-18 og det er ikke langt til verken Horten havn eller til havneområdet i Holmestrand. 

​Så tidlig som i 2009 inngikk H.Strøm A/S en avtale med flere grunneiere i området for å sikre arealene for en eventuell utbygging til godsterminal og fikk regulert arealet til godsterminal i 2012. Samme år forpliktet Jernbaneverket seg til å etablere kapasitetssterk sportilgang til terminalområde. Norsk Gjenvinning står for arbeidet med oppfylling av tomten til byggeklare tomter i tråd med en samarbeidsavtale med Oslofjord Logistikk AS. 

​I 2019 ble det opprettet et eget styre for virksomheten og det ble foretatt et navneskifte til Oslofjord Logistikk AS. Bakgrunn for navneskifte var at virksomheten på Kopstad planlegges for aktiviteter utover ren terminalvirksomhet hvor logistikk rettet næring vil være i fokus.

(Se selskapets mål og visjoner her)

​Lars Hellik Strøm (bildet) er daglig leder av Oslofjord Logistikk AS. Han har jobbet med logistikk hele sittyrkeslivet. Først innen tredje partslogistikk, men fra 2003, ved EU’s liberalisering av internasjonal godstrafikk på bane, har det meste handlet om grenseskridende logistikk med fokus på import fra Europa. Dette var også grunnen til at han fikk tanken om bygging av et grønt logistikk-knutepunkt med jernbanetilknytning på Kopstad.

​Selskapet H. Strøm logistikk ble etablert i 1976 og senere utviklet innen eiendom som følge av kjøpet av Elopak fabrikken på Spikkestad. Området ble senere omformet til et leilighetsprosjekt som medførte stor interesse for eiendoms- og boligutvikling. Hellik Strøm har sittet i styret i NHO Logistikk og transport i en årrekker og er i dag styremedlem i region Øst som blant annet omfatter medlemmer lokalisert i Viken. Han er styreleder og styremedlem i en rekke selskaper knyttet til familien eller familiens investeringer. Herunder H. Strøm AS, H. Strøm Eiendom AS, H. Strøm Holding AS, Spikkestadkvatalene Boligprosjekt AS, Kopstad Godsterminal AS, H. Støm Tomteutvikling I AS, Toppenhaug Eiendom AS og sitter i styret i Stiftelsen Børsgården i Drammen. Han er utdannet ved Handelshøyskolen BI.

Lagring

Lageret har alltid vært i utvikling, men kanskje aldri så mye som nå. E-handel har vokst jevnt og trutt siden starten av 2000-tallet, og har gjort det enklere for folk både å handle mer, og mer på impuls.

Ifølge Lager & Industrisystemer (LIS) sto norske betalingskort for 72 milliarder kroner med betaling og overføringer over internett 2. kvartal 2022.

Når ordre-linjene blir flere, betyr det også at kravene til lageret og lagerlogistikken stiger. Det er både mer å gjøre, og høyere krav fra kundene om å få levert varene raskt og knirkefritt. Med utviklingen har det kommet nye løsninger med formål om å øke produktiviteten og forbedre vareflyten.

Det er her automasjon kommer inn i bildet. Gjennom smart bruk av teknologi kan vi overlate mye av oppgavene som lagring, henting, flytting og pakking av varer til automatiske systemer. Det hjelper deg med å få mye mer ut av både lagerplassen og lagermedarbeiderne dine.

For de aller fleste ledd i verdikjeden finner vi opptil flere lager. Det kan være flere grunner til at en vare venter på å komme videre. Bedrifter kan ha egne lagre eller sette sine lagertjenester ut til en tredjepart. Selskaper som driver kontraktslogistikk håndterer i hovedsak lager, frakt og bemanning for sine kunder.

LIS hevder at lageraktører som i fremtiden skal være konkurransedyktige må etter hvert gå over til mer automatiserte prosesser.

Transportørene

Flyfrakt

Godsaktørene for flybåren gods/flyfrakt er av vital betydning for sjømatnæringen og industribedrifter i hele landet.

Gjennom globale agent-nettverk kan fly-speditører arrangere innhenting fra alle verdens hjørner i samarbeid med nasjonale og internasjonale nettverk av leverandører.

Flyfrakt er alt fra å sende en liten pakke til å chartre et fly. Eksempler på flyfrakt er skipsdeler, medisiner, hjelpesendinger ved katastrofer, farlig gods og kurertransport.

De av NHO LTs medlemmer som håndterer flyfrakt er samlet i en egen regionforening under NHO LT, Norske Flyspditørers Forening (NFF).

Godsaktørene på skinner

CargoNet på Dovrebanen

Tog er en del av løsningen for fremtidens økte transportbehov, og nødvendig for å sikre et bærekraftig transportsystem.

Jernbanen tilbyr næringslivet sikker og effektiv transport av gods, særlig over lengre avstander.  Det er økende interesse fra næringslivet til å benytte tog som en effektiv transportløsning.

Men ifølge NHO Logistikk og Transport må jernbanens konkurransekraft styrkes.

Lengre tog vil redusere enhetskostnaden ved å frakte gods på bane og dermed styrke jernbanens konkurransekraft.

Godsaktørene på vei

Det meste av godset fraktes på veien av lastebilen, og representerer 70-80 prosent av alt transportarbeidet innenlands. Det er også lastebiltransporten som har vokst mest siden 2010.

Sjøfrakt

Ifølge NHO LT er kostnadseffektiviteten ved bruk av sjø uovertruffen.

Sjøtransport benyttes i stor grad for større forsendelser som fremføres interkontinentalt.

Overføring av gods fra veg til sjø og bane er et politisk mål i mange europeiske land, inkludert Norge.

Miljøaspektet ved sjøtransport spiller klart inn i denne ambisjonen.

I årene som kommer forventes transportbehovet å øke, samtidig skal miljøbelastningen reduseres. Da må sjø og intermodalitet utnyttes i større grad enn i dag.

(Foto: Ole Walter Larsen)

Toll

– Dyktige toll-folk er viktig å ha med på laget for å lykkes, understreker DSV Roads toll-ekspert, Elin Tveiten. Foto: Per Dagfinn Wolden

Toll er på agendaen som aldri før.

Det har vært mye stanging med hodet i veggen for DSV Roads: https://www.dsv.com/nb-no/ toll-ekspert, Elin Tveiten.

Hun har en spennende jobb i en stor markeds-aktør, og hvor det å levere gode resultater er blant de mest sentrale utfordringene. Men hovedfokus i 2022/2023 har vært Digitoll.

DSV Roads Senior Manager Customs representerer en samlet spedisjons- og transportbransje for å møte de nye toll-utfordringene.

DSV har vært med i ressursgruppen til Tolletaten. Her har Tveiten bidratt til et godt samarbeide og kommet med mange gode innspill. Hun er veldig tydelig på hva Digitoll betyr for næringslivet og hvilke kostnader dette vil medføre for transport- og speditørbransjen.

Digitoll

Tolletatens samfunnsoppdrag er å holde kontroll med varer som innføres til og utføres fra Norge. Omfanget av varer som krysser grensen er stort, og volumet har økt over mange år. Tolletaten er avhengig av å digitalisere prosesser for å håndtere volumet og sikre harmonisering med EU regelverket. Samtidig ønsker vi å tilby en mest mulig effektiv og sømløs grensepassering der varer frigjøres automatisk, der det ikke er behov for kontroll eller manuell behandling. 

Avvikler direktekjøringsordningen

Tolldirektør Øystein Børmer. Foto: Per Dagfinn Wolden

Tolletaten: https://www.toll.no/no/bedrift/ avvikler direktekjøringsordningen i mars 2025, og samtidig innføres digital melde- og opplysningsplikt.

I mars 2023 la tolldirektør Øystein Børmer frem den nye tidsplanen for avvikling av direktekjøringsordningen, og innføring av digitalisering av melde- og opplysningsplikten.

Mars 2025 er det nye planlagte tidspunktet.

Deklarering før eller ved grensepassering og digital melde- og opplysningsplikt er tilgjengelig allerede nå, og dermed blir det en omleggingsperiode på 24 måneder før dette skal være fullt ut gjennomført.

Toll- og avgifts-regelverk og tidkrevende prosesser i Tollvesenet kan gjøre handel med utlandet krevende for den som ikke har spesialisert seg på slikt.

Speditørene har spesialisert seg på fortolling, og har gode rutiner rettet mot et godt samarbeid med Tollvesenet.

Importører er pålagt å melde fra til norske myndigheter om varer de tar med inn til landet.

Opplysningene i deklarasjonen er grunnlaget for utregning av toll og avgifter. Tollvesenet kontrollerer deklarasjonen gjennom en tollekspedisjon. Når tollekspedisjonen er fullført, og toll og avgifter er betalt, fristiller Tollvesenet varene.

Havnene

(Store norske leksikon)

Norske Havner: https://www.samfunnsbedriftene.no/bransje/norske-havner, synliggjør norske havners betydning og jobber for å styrke havnenes konkurranseevne og utvikling.

Organisasjonens rundt 60 medlemmer er viktige havner som legger til rette for effektiv og miljøvennlig transport.

Sjøtransport står for en stor andel av det norske transportarbeidet.

Ifølge Norske Havner ville dette godset bli transport langs landeveien, uten medlemmene.

Vareeierne/transportkjøperne

Vareeieren er avhengig av transportører «som vil være med», hevder noen.Det sies at det er vareeier som vet best hvor skoen trykker når det gjelder logistikkutfordringer. Det være seg i forhold til store volumer av enhetslast i trailer, i container eller på palle. Store transport- og logistikkunder i Norge trenger god vareflyt og lavere kostnader ved bruk av multimodal transport i fast rute.

Gunnar Pedersen Lian. Foto: Per Dagfinn Wolden

Daglig leder Gunnar Pedersen Lian i REMA Distribusjon Norge AS, Distribunal Trondheim gjør seg følgende betraktninger om det å være vareeier, og om fremtidige transportløsninger:

– Vi som vareeiere har stor mulighet til å påvirke hvilke løsninger som vil komme i fremtiden, men vi er avhengig av transportører som vil være med på reisen mot nye løsninger. Vi har stor påvirkning på hvordan fremtidige løsninger vil bli, og denne må vi bruke på en fornuftig måte. Vi vil alle også være avhengige av hvilke rammebetingelser som bestemmes av politiske myndigheter i tiden fremover.

E-handelsaktørene

Elektronisk handel (e-handel), eller internetthandel, er kjøp og salg av varer eller tjenester ved bruk av internett.

Vi snakker om tre hovedtyper av e-handel:

• B2B -business to business
• B2C – business to customer
• Forbruker til forbruker

Har slått rekord etter rekord

Helthjem-sjef Anders Lunde Angen

– Vi tror veksten innen netthandel vil fortsette og at behovet for enkel levering hjem på døren vil bli stadig viktigere i fremtiden. De store endringene i vår bransje vil nok i aller størst grad påvirke hvordan vi leverer pakkene, sier adm. direktør Anders Lunde Angen i Helthjem: https://helthjem.no/.

Som tidligere redaktør i Logistikk Inside gjorde jeg et intervju med Helthjem-sjefen i desember i fjor, og om hvordan han tror de framtidige handelsmønstre vil påvirke bransjen.

– Hvilke utfordringer står transport- og logistikkbransjen overfor i 2023?

– Den pågående inflasjon, energikrisen og usikre makroøkonomiske forhold vil fortsette å sette preg på arbeidet i bransjen vår, og kostnadsutfordringene fra 2022 blir med oss inn i det neste året. Men vi er godt rustet i organisasjonen og trygg på at vi skal klare å omstille oss, sier Angen og forteller stolt videre:

– Det siste halvåret har vi slått rekord etter rekord som er et tydelig signal på at vi treffer et behov i markedet, og at folk er fornøyd med oss. Og det til tross for utfordringene alle kjenner på. Nå skal vi jobbe godt med å tilpasse oss tiden vi befinner oss i, samtidig som vi fortsetter å vokse.

– På hvilken måte tror du transport- og logistikkbransjen kan bidra til et bedre miljø?

– For det første er vi litt stolt av hvordan deler av Helthjems distribusjonsrigg er bygget på en løsning som i seg selv er bærekraftig. Svært mange av budene våre går, sykler eller benytter el-kjøretøy fra terminalen og hjem til folk over hele landet. Vi skal fortsette å dyrke denne måten å levere på, og som er helt utslippsfri og bevarer arbeidsplasser som har vært der i 150 år, sier Angen.

– Men, forteller han videre, – vi er naturligvis ikke i mål og skal sammen med resten av bransjen jobbe for å kutte CO2-utslippene våre. Derfor har vi gått til innkjøp av over 400 elektriske el-mopeder fra Paxster. Over 20 prosent av våre lastmile-ruter er nå mer miljøvennlig.

– Hvordan kan ditt selskap bidra til å minimere CO2-utslippene?

– Vi ønsker å kutte utslippene våre og har en tydelig miljøplan forankret i selskapet. For 2023 øremerker vi midler til å erstatte fossile kjøretøy med elektriske og fossilfrie fremkomstmidler. Disse vil garantert vil minske utslippene våre. I tillegg flytter vi over i ny hovedterminal i Vestby med ypperste miljøsertifisering (BREEM) og solceller på taket. Det igjen vil bidra til at vi blir mer selvforsynt av elektrisk strøm.

Angen fremhever også et annet viktig tiltak selskapet gjør for miljøet. Han viser til tilbudet til privatpersoner, hvor Helthjem henter og leverer pakker fra dørmatte til dørmatte over store deler av landet.

– Privatløsningen har vært en stor suksess og årlig har vi to millioner sendinger på denne måten, noe som i volum gjør selskapet ledende i Norge. Ca. 95 prosent av kundene våre bruker tjenesten til å sende brukte varer. Dette skal vi naturligvis fortsette å dyrke for å flytte fokuset fra nykjøp til en mer sirkulær handel.

– Hvor viktig er det at transport- og logistikkbransjen går i en mer miljøvennlig/bærekraftig retning?

– Det er utrolig viktig fordi transportnæringen står for 30 prosent av klimautslippene i Norge. Vi leverer over 13 millioner netthandelspakker årlig og er en betydelig aktør i markedet. Det er viktig at vi bidrar der vi kan for å senke utslippene og skape en mer bærekraftig hverdag. 2023 blir et spennende år for oss. Vi er klare for å brette opp ermene, legge pakkene i tralla og levere pakker hjem til deg – trygt og enkelt.

– Hva blir det viktigste innen digitalisering og automatisering i 2023?

– Bransjen vår er kontinuerlig i utvikling og det er viktig at vi er frempå innen digitalisering og innovasjon for å ha en løsning som er attraktiv i markedet. Vi ser kontinuerlig på mulige løsninger som kan bringe sammen den fysiske og digitale handelen mest mulig sømløst.

– Dere utvikler den nye hoved-terminalen i Vestby utenfor Oslo. Hva innebærer det?

– Ja, vi investerer i nytt sorteringsanlegg på hoved-terminalen vår i Vestby. Det sørger for at vi kan håndtere over 50 millioner pakker i året, over en tredobling fra dagens nivå. I tillegg øker produktiviteten vår ytterligere, og hvor vi kan nå 50 prosent av Norges befolkning innen 12 timer.

– Dere har flere ambisjoner for 2023?

– Ja, til neste år har vi også ambisjoner om å bli mer presise, i forhold til kundens forventede leveringstid. Maskin-lærende AI-baserte algoritmer er nå under testing med lovende resultater. Konsumentene vil også kunne forvente seg mer kontroll på sine leveranser. Vi jobber med større fleksibilitet og endringer på leveringssted og tid underveis i pakkereisen.

– Hva betyr dette for å redusere miljøbelastningen?

– Vi jobber spesielt med effektivisering og økt digitalisering knyttet til leveringen vår. Effekten av dette arbeidet kan for eksempel bety færre kjøretøy på veiene, mindre tid stående i bilkø og færre bomkjøringer som fører til lavere utslipp. Alt dette bidrar inn i det totale klimaregnskapet og vil gjøre at vi kommer mer positivt ut naturligvis. Det neste steget blir å erstatte de fossile kjøretøyene med elektriske fremkomstmiddel, slik at vi i løpet av noen år kan tilpasse oss et null-utslipp-samfunn.

– Hva skjer med de ansatte ved automatisering, og vil ansatte bli overflødige?

– Vi forventer videre vekst i 2023. I denne utviklingen vil ansatte få andre arbeidsmuligheter på terminalen, og selve anlegget vil kreve en del manuell håndtering. Vi gleder oss til omstillingen og skal sørge for at flest mulig får en god overgang til nye oppgaver.

– Hvilke nye funksjoner må fylles? Hva trengs av ny kompetanse?

– Mange muligheter. Blant annet har vi nå ute en stillingsutlysning på teknisk ansvarlig for det nye sorteringsanlegget vårt – søk gjerne. Videre vil det helt sikkert komme flere spennende muligheter, både for de som er ansatt i dag og nye stillinger som vil åpne seg når vi legger litt om på driften vår.

– Hva med framtidige handelsmønstre, og på hvilken måte vil dette påvirke transport- og logistikkfunksjonene?

– Vi tror veksten innen netthandel vil fortsette og at behovet for enkel levering hjem på døren vil bli stadig viktigere i fremtiden. De store endringene i vår bransje vil nok i aller størst grad påvirke hvordan vi leverer pakkene. Derfor er det viktig å holde fokus på for eksempel digitalisering og ny innovasjon. Et eksempel på suksessfull innovasjon er sendingstjenesten vi har mellom privatpersoner, og hvor vi var først i Norge. Med tanke på det litt større samfunnsmessige fokuset knyttet til økt sirkulær handel tror jeg vi har truffet en nerve. Den gir gevinst både for kundene og miljøet, og dette blir ekstra givende å jobbe videre med, sier Angen.

Og så understreker Helthjem-sjefen:

– Vi er heldige som kan bygge på et sterkt verdiforslag ved at vi alltid har hatt fokus på enkel hjemlevering via bud i 150 år, og som de siste årene har vært med i en vekstreise. Nå gleder vi oss til fremtiden, avslutter Anders Lunde Angen.

Logistikkens rekrutter

– Speditørskolen – En rekrutteringens høyborg

Fra Speditørskolen til Logistikk & Transport Akademiet.

Akademiet har fokus på logistikk- og transportkompetanse til den komplette befrakteren.

– Petter Mood er et godt eksempel på en fremtidens kompetanseprofil, forteller Claus Haals, kompetanseleder i NHO LT og «rektor» ved skolen.

Og det begrunner han med:

– Morgensdagens transportbestiller vil betrakte en smertefri transport fra bestilling til levering som en banal selvfølge. De vil i stedet gjøre sine leverandørvalg ut fra befrakterens merverdi i den daglige kunderelasjonen, og det vil forutsette en komplett befrakterkompetanse. Og det er nettopp her Petter Mood fremstår som et godt eksempel, understreker Haals.

Kompetanseutfordringen i bransjen er en høyaktuell bransjeproblemstilling for tiden.

– Står ved et veiskille

Akademiet har fokus på logistikk- og transportkompetanse til den komplette befrakteren.

Ifølge Haals står nå Speditørskolen ved et veiskille mellom den historisk, tradisjonelle speditørrollen og morgendagens transportrådgiver. Det innebærer også en navneendring til Logistikk & Transport Akademiet.

Haals tror at den digitaliseringen innen tollbehandling og endring i jobbinnhold som vi nå ser innen tollfaget, vil innhente befrakteren og raskt fremprovosere krav til en mer komplett kompetanseprofil, enn bare fokus på ferdigheter i å ekspedere transportoppdraget.

– Morgensdagens transportbestiller vil betrakte en smertefri transport fra bestilling til levering som en banal selvfølge. De vil i stedet gjøre sine leverandørvalg ut fra befrakterens merverdi i den daglige kunderelasjonen, og det vil forutsette en komplett befrakterkompetanse. Petter Mood er et godt eksempel på en slik kompetanseprofil, sier Haals.

Han fremhever at Logistikk & Transport Akademiet (Speditørskolen) hadde en merkbar økning i påmeldinger til 2023, både fra både trofaste brukere av utdanningen og nye bedrifter.

– Dette er bedrifter som har kjent på kroppen at den «komplette befrakteren» ikke bare er «nice» men «need», og for å være fremst i køen av transportleverandører, ifølge Haals, og han fortsetter:

– Vi opplever at bedriftene i økende grad erfarer en «pain» ved ikke å kunne møte kunden med dagens kompetanse. Tilbakemeldinger fra bedrifter, som benytter utdanningen, melder om både økte volumer, marginer og reduserte kvalitetskostnader.

– Og det begrunner de med, ifølge Haals, – større helhets- og konsekvensforståelse, og ikke minst forbedret økonomisk kompetanse og lønnsomhetsforståelse. Kompetanse er ikke en kostnad, men en investering i forbedret lønnsomhet. Det koster å mangle den kompetanse som skaper merverdi for kunden i hverdagen, sier Haals.

– Høgskolen i Molde – Bachelor i logistikk og SCM

Høgskolen i Molde (HiM): https://www.himolde.no/ er Norges eneste vitenskapelige høgskole i logistikk med tilbud om studier både i Molde og Kristiansund.

Studiene har fokus på hele verdikjeden gjennom planlegging av vareflyt, innkjøp, produksjon, lagerstyring og distribusjon.

Hva gjør Logistikkforum?

LogistikkForum er studentutvalget for alle som går en studieretning innenfor logistikk. Her jobbes det med å arrangere morsomme og lærerike arrangement for deg som ønsker å lære mer om hva logistikk er og få et innblikk i bransjen.

Logistikkforums største arrangement i løpet av året er Transport og Logistikk konferansen.

Hvert år reiser mellom 50-90 studenter ned til Gardermoen for å delta på årets happening i bransjen. Dette er en unik mulighet som er veldig ettertraktet blant studentene. Her får du sjansen til å bli kjent med logistikkbransjen og kanskje din fremtidige arbeidsgiver?

Effektiv logistikk og transport blir stadig viktigere for et konkurranseutsatt næringsliv, og som blir stadig mer internasjonalisert. Foruten fokus på dette temaet, gir Molde-studiet deg også god innsikt i miljø- og klimamessige problemstillinger, særlig knyttet til transport.

– NTNU – Logistikkingeniør – Bachelor i ingeniørfag, logistikk

Etter logistikkingeniør-utdanningen fra NTNU ble Knut Are Elvemo ansatt som logistikk-koordinator i Lerøy Seafood, og han gikk etter hvert over i en rolle for å implementere Lean i selskapet som Lean Fasilitator.

I dag er han driftsleder i Frøy ASA: https://froygruppen.no/om-froy/.

Helt «outstanding»

Elvemo har et overordnet blikk for logistikk. Derfor har han blitt en både effektiv og nødvendig ressurs for bransjen.

Knut Are Elvemo er da heller ikke i tvil om at yrkesvalget er riktig. Selv med idrettsutdanning i ryggen falt valget på logistikk, havbruk og oppdrett.

Fikk et logistikk-«kick»

«Kicket» fikk han etter anbefalingen fra en venn, om å ta utdanning som logistikkingeniør ved NTNU i Trondheim: https://www.logitas.no/, og som hadde gjennomført studiet to år tidligere.

Det ble treårig Bachelor-studie som logistikkingeniør også for Elvemo, en utdanning med fokus på prosessflyt i virksomhetene. Det gis også et godt grunnlag med teknologi og realfag før studentene lærer om optimale prosesser.

Her klekkes rett og slett ut fremtidens logistikere for en automatisert verden.

– Gjennom studiet og faget, Lean Production, merket jeg raskt interessen for utvikling og effektivisering. Oppdrettsnæringen var alltid representert på ulike konferanser i studietiden. Det bidro bare til å øke interessen ytterligere, forteller Elvemo.

Elvemo legger til at logistikkingeniør er et svært fleksibelt yrke hvor en kan jobbe innen flere sektorer.

Han legger imidlertid ikke skjul på at en må være både systematisk og organisert for å takle utfordrende arbeidsoppgaver, samt å ha grunnleggende forståelse for data.

– Ikke minst må vi som jobber med logistikk ha et overordnet blikk på det hele. Dermed kan vi se hvor det kan utvikles, og hva som kan effektiviseres. Det være seg hvordan automatisering påvirker samhandling og muliggjør nye forretningsmodeller innen logistikk og vareflyt, sier Knut Are Elvemo.

Så ønsker du å fordype deg i, og arbeide med, logistikk? Synes du transport og distribusjon, produksjon, innkjøp, lager og verdikjede er spennende temaer? Er du opptatt av hvordan du kan bruke utdannelsen til å utvikle bærekraftige logistikkløsninger ved hjelp av digitalisering? Høres det interessant å kombinere teknologi, økonomi og ledelse til å endre og forbedre prosesser i bedrifter og offentlige virksomheter? Liker du å strukturere, optimere, koordinere, planlegge og styre?

Da er logistikkingeniør absolutt noe for deg!

• Logistikkstudiet ved NTNU i Trondheim er en 3-årig Bachelorgrad i Transportteknikk/Logistikk.
• Her får studentene føling med dagens teknologi som utvikles og fornyes daglig, og hvordan nye forretningsmodeller bidrar til å redusere kostnader og samtidig bedre brukeropplevelsen i et presset marked.
• Kravene til planlegging og koordinering vil bare øke i årene som kommer, et fokus-område i studiet.
• Det ropes etter kompetansen, logistikkingeniør, men samtidig er det alt for få som spør etter dem.
• Bachelor logistikkstudiet i Trondheim omfatter kvalitet, flyt, sikkerhet og leveringsdyktighet. Sammen med gode forelesere med solid erfaring resulterer studiet en «outstanding» profesjonsutdanning.
• Studiet er Norges eneste ingeniørutdanning i logistikk og har hovedfokus på koblingen mellom teknologi og logistikk. Studiet er en teknisk linje med realfag og man møter logistikkfagene allerede første året. I tillegg har studiet økonomiske fag.
• Logistikkingeniøren har kunnskap og ferdigheter til å gå inn i stillinger som innkjøpsingeniør, innkjøpssjef, supply chain manager, kvalitetsingeniør, produksjons-, transport- eller prosjektplanlegger og i stillinger innen operativ styring på de fleste samfunnsområder.

Fakta: Logistikkingeniør

Opti Kompetanse – Logistikkoperatør

Kompetanse-«rektoren» tar nye grep: Nå med Logistikk, Renhold og Kahoot

Han styrker ikke lenger bare logistikk- og yrkessjåførfaget. Nå tar Alex Bråten et nytt grep og beveger seg inn i renholds-bransjen. Undervisningen foregår over Teams og fra i år er også Kahoot tatt i bruk for hjemmelekser, quiz og lek.

– Dette gjør jeg for at også folk innen renhold trenger fagbrev på lik linje med transport- og logistikk-bransjen. De fleste av oss ønsker både å bevise vår kompetanse og få anerkjennelse uansett hva vi jobber med. Fagbrev fører jo blant annet også til høyere lønn. I tillegg kommer selvtillit og økte muligheter i arbeidslivet forteller Bråten til Logistikknyhetene.no.

– Med flere ben å stå på, og det å bevege seg utover bare logistikk-horisonten, så er også tiden inne for navneskifte fra OPTI Logistikk til OPTI Kompetanse: https://optikompetanse.no/, fremhever Bråten.

Det skal holdes rent

Han har allerede startet forberedelsene til renholds-kurset som starter i august, og foreleser er allerede på plass.

Bråten forteller at renhold er et yrke hvor få har fagbrev.

– Med fagbrev får en større forståelse av faget, sier OPTI Kompetanse-lederen.

– Med større kompetanse kommer anerkjennelsen

Bråten er over normalt opptatt av rekruttering.

– Med større kompetanse kommer anerkjennelsen, sier han og viser til blant andre NHO Logistikk og Transports ferske styreleder, Mona Juell.

Som Logistikknyhetene skrev nylig i forbindelse med valget av ny leder i NHO LT: https://www.nholt.no/, så er Juell genuint glad i bransjen, og hun er opptatt av at bransjen får anerkjennelse for det den gjør.

Og her støtter kompetanse-lederen, Mona Juells rekrutterings-tanker fullt ut.

Bidrar til kompetanseløft

Og Alex Bråten må sies å være en viktig bidragsyter til kompetanseløftet innen transportbransjen og rekrutteringen til bransjen.

Han forteller stolt at det har skjedd mye i OPTI Logistikk det siste året.

Kursvirksomheten ble i januar etablert i mer egnede lokaler med fasiliteter tilrettelagt for teams-undervisning i Nygårdsveien i Ski utenfor Oslo.

På samme tid ble det tatt nye grep for blant annet å møte sjåførmangelen. Nytt kurs med fagbrev for yrkessjåfører ble startet i januar.

– Og til høsten kommer nye kurs innen renhold, og at vi i den forbindelse gjorde en navneendring, sier Bråten.

– Og så har du tatt i bruk Kahoot?

– Ja, vi leker med en quiz i starten av hver forelesning. Denne formen for ny-teknologi skaper masse engasjement. Det gir også en lavere terskel for å delta aktivt i undervisningen, forteller en engasjert daglig leder i OPTI Kompetanse.

Og han legger til:

– Vi tilbyr nettbaserte fagkurs som fører frem til privatisteksamen som logistikkoperatør, yrkessjåfør og renholdsoperatør. Kursene holdes på nettet og går 2 ganger på kursdagen. Dette gjør at ingen av våre elever behøver å ta seg fri fra jobben.

– Og hvem er aktørene?

– Våre praksiskandidater kommer fra ulike bedrifter i hele landet, og kursene arrangeres i samarbeid med fagforeninger knyttet opp mot LO. Eksamen tas som privatist på videregående skole i kandidatens hjemfylke, og praktisk fagprøve foregår i kandidatens bedrift.

Sparringspartnere

Innehaver og «rektor» ved OPTI Kompetanse, Alex Bråten, gleder seg over den positive utviklingen i et selskap han tok over etter gründerne Tom Skipping og Birger Solvang.

– Begge er fortsatt med som både sparringspartnere og bidragsytere, forteller Bråten, og som har logistikken i ryggmargen.

Det er en egenskap som er god å ha i en hverdag som dreier seg om undervisning og opplæring av sterkt tiltrengte logistikkoperatører og sjåfører.

Logistikknyhetene.no heier på yrkesfag

Høyere yrkesfaglig utdanning er viktig for å møte fremtidig kompetansebehov innen transport- og logistikknæringen og i andre bransje- og fagområder.

I lang tid har fagskoleutdanning i det norske utdanningssystemet blitt skjøvet ut på sidelinja.

Adm. direktør Geir A. Mo i Norges Lastebileier-Forbund (NLF) vil ha fortgang i rekrutteringen til sjåføryrket. Han viser til at NLF trenger tusen flere nye sjåfører årlig.

Ifølge NLF-sjefen kan mangelen på sjåfører hemme norsk næringsliv i årene som kommer. Derfor ber han om flere skoleplasser og at det i større grad tilrettelegges for yrket.

Dramatisk økning

Ifølge en TØI-rapport fra 2019 om fremtidens transportbehov vil godstransport på vei øke med 84 prosent fra 2018 til 2050. Allerede i 2030 vil transportbehovet ha økt med nesten 30 prosent.

– Når vi allerede har en sjåførmangel vi ikke klarer å demme opp, vil vi se en enda større mangel fremover dersom vi legger TØIs: https://www.toi.no/ anslag til grunn. Dette kommer til å gå ut over norsk samfunnssikkerhet når nødvendige varer ikke kommer fram, uttalte Mo til Logistikk Inside i fjor høst.

– Tallene for 2022 viser en solid økning i søkere til fagstudiet transport og logistikk på videregående skole. Det er også gledelig at jentene utgjør halvparten av denne økningen. Men selv med flere søkere og et økende behov for sjåfører, følger ikke politiske myndigheter opp med flere skoleplasser. Når så mange flinke ungdommer ønsker seg inn i en av Norges viktigste yrker, må regjeringen sikre nok skoleplasser. Som i alle andre studie/yrkesretninger faller noen av etter hvert eller skifter linje. Derfor må vi ha plass til alle som søker seg til sjåføryrket, sier Mo og understreker følgende:

– Når vi har behov for flere sjåfører, og samtidig ser at vi har flere søkere til transport og logistikk enn det er plasser, så må myndighetene ta grep, sier adm. direktør Geir A. Mo i NLF: https://lastebil.no/.

Yrkessjåførfaget

Utdanningen i yrkessjåførfaget skal legge grunnlaget for yrkesutøvelse innen transport av gods og personell. Faget bidrar til yrkeskompetanse som omfatter effektive, sikre, miljøvennlige og lønnsomme transporttjenester.

Videre skal faget bidra til å utvikle yrkessjåfører som kan håndtere et mangfoldig og krevende trafikkbilde under skiftende vei- og føreforhold.

Utdanningsveien

VG1 Teknologi- og industrifag – 12 mnd.

• Fellesfag
• Felles programfag
• Yrkesfaglig fordypning med praktisk opplæring
• Muligheter for utplassering i transport- og logistikkbedrifter

VG2 Transport og logistikk – 12 mnd.

• Fellesfag
• Felles programfag transport og logistikk
• Førerkort klasse B
• Truckføreropplæring
• ADR
• Yrkesfaglig fordypning (utplassering) i én eller flere bedrifter innenfor logistikk, transport og kranbransjen

VG3 Læretid i bedrift – Yrkessjåførfaget – 24 mnd.

• Opplæring og praksis i bedrift
• Førerkortopplæring til klasse CE eller DE (Lastebil/Buss/Vogntog)
• Yrkessjåførkompetanse
• Lærlingen skal skaffe seg bred erfaring i yrket
• Lastsikring, trafikksikkerhet, service og kundebehandling, transportgeografi, kjøretøyteknikk, kommunikasjon og samarbeid
• Lærlinger har lov til å utføre transport selvstendig fra den dagen de har fylt 18 år i godkjent lærebedrift. Krever førerkort i aktuell klasse samt kjøretillatelseutstedt av Statens vegvesen
• Læretiden avsluttes med en todagers praktisk fagprøve

Om man ønsker å bli yrkessjåfør er den vanligste veien å gå VG1 Teknologi- og industrifag første året, for så å gå over til VG2 Transport og logistikk andre året.

Etter å ha gått Transport og logistikk kan man søke seg inn som lærling i Yrkessjåførfaget. Om man har førerkort for klasse B, godkjent helseattest og er ansatt i en lærebedrift kan man gå på førerkortopplæring for C, CE og D.

Læretiden i bedrift

• Læretiden i bedrift går normalt over 2 år og man vil til vanlig få én årslønn fordelt over disse årene.
• I løpet av læretiden skal man blant annet opparbeide seg kompetanse om nasjonalt og internasjonalt regelverk knyttet til transport, og faktorer som kan påvirke lønnsomheten i et transportoppdrag.
• Opplæringen vil også utvikle din kompetanse på enkelt vedlikehold og sikker bruk av teknisk utstyr og hjelpemidler, samt ha sikker, hensynsfull og økonomisk håndtering av transportmidler i fokus.
• Læretid i bedrift handler om å opparbeide seg erfaringer og kompetanse. Opplæringen er praktisk og det forventes at lærlinger produserer på lik linje med erfarne sjåfører ved slutten av læretiden.
• Læretiden avsluttes med en todagers praktisk fagprøve og en teoriprøve for yrkessjåførkompetanse hos Statens vegvesen. Består man disse prøvene, får man fagbrev og yrkestittelen yrkessjåfør.
• Om man ikke har gått på TIF eller Transport og logistikk, kan man fortsatt søke seg inn som lærling, men læretiden vil da bli noe lengre, inntil fire år.

(Informasjonen er hentet fra Opplæringskontoret for service og samferdsel)