Zero-sjefen i vinden med å prente inn miljøkravene

av

Nylig var Zero-leder Sigrun Aasland på Arendalsuka. Her hadde hun et 20-talls gode samtaler med en rekke bransjefolk om hva som skal til for å nå klimamålene for 2030.

(Bilde: Sigrun Gjerløw Aasland i miljøstiftelsen Zero. Foto: Knut Neerlan/Zero)

Ifølge Aasland står transport for nærmere 16 millioner tonn CO2-utslipp årlig, og hvor rundt halvparten av utslippene er fra veitransport.

Ros til logistikkaktørene

Samtidig er transportsektoren en viktig bidragsyter for at Norge skal nå målene i Klimakur 2030, og målsetningen er at bransjen skal kutte utslipp med hele 50% innen 2030.

Zero-leder Sigrun Aasland roser imidlertid logistikkaktørene, og som hun mener viser at det er mulig å nå klimamålene.

– Logistikkaktører og tungtransport er gode forbilder for miljøsaken, har hun tidligere uttalt til Logistikknyhetene.no.

Tungtransporten er flink til å jobbe med saken.

Den høyaktuelle bærekraften

Bærekraft er ett av flere høyaktuelle tema på Transport & Logistikk den 28. – 29. september. Her er det fokus på resirkulering, gjenbruk, fossilfri transport og klimapolitikk.

Foruten Miljøstiftelsen Zeros Sigrun Aasland, deltar også Susanne Nævermo-Sand i Celsa Nordic og Camilla Gramstad i Elkjøp i denne bolken på konferansen.

– Transport står for utslipp på nesten 16 millioner tonn CO2 pr. år, og nær halvparten av disse utslippene er fra veitransport. Mye bra skjer på området, for eksempel har elektrifisering av personbilmarkedet og omsetningskravet på biodrivstoff redusert utslippene. Elektrifisering av ferger har vært en stor suksess. Marked og teknologi for klimavennlige transportløsninger har utviklet seg raskere enn mange forventet, også for tyngre kjøretøy. I 2022 så vi en økning i salget av både el-varebiler, el-gravemaskiner, el-lastebiler og biogasslastebiler, sier Aasland.

Men hun understreker at mye gjenstår, og at det trengs større politisk vilje.

– Fortsatt er grønne kjøretøy ofte dyrere i innkjøp enn fossile. Usikkerhet om både lading og tilgang på fornybart drivstoff er for høy. Derfor må vi forsterke både innkjøpsstøtte og infrastruktur. For å modne og skalere teknologi og marked trengs reguleringer og krav, for eksempel til utslippsfrie anleggsplasser og innkjøp. Lavere utslipp, ikke mer transport, må være målet. Større aktører går foran, men nå må alle med. Da trenger vi et høyere tempo i alle næringer, og langt mer forutsigbarhet i klimapolitikken, sier Aasland.

– Vi må bli smartere

Her er Zero-leder Sigrun Aasland på Arendalsuka sammen med næringsminister Jan Christian Vestre og Siri Margrethe Kalvik, gründer og tidligere administrerende direktør i værvarselselskapet Storm Weather Center

Zero-sjefen fremhever at vi må bli smartere på løsninger for mer fornybar energi som elektrifisering av transport og industri.

– Vi må bruke kraften vi har smartere, vi må bygge ut og bruke nettet bedre, men vi må også bygge ny fornybar energi. Vi må være strengere med arealbruk, men vi må også huske på at motorveier ødelegger mer natur enn vindmøller. Vi må ta folk på alvor, naturen på alvor, og klimakrisen på alvor, understreker Aasland og fortsetter:

– Og så må myndighetene stille strengere krav, men også avlaste kostnaden av grønne løsninger som er dyrere enn de fossile. Derfor er karbondifferansekontrakter viktigere enn amerikansk produksjonsstøtte, sier hun, men understreker også at dette ikke er en enkel øvelse.

Aasland mener at vi må snakke sammen, og fremhever samtidig at det pleier vi i Norge å være gode på. – Lokaldemokratiet, organisasjonene og trepartssamarbeidet er så viktige i dette. Og dessuten: Når organisasjoner og bedrifter og folk får møte politikere til samtaler, som i Arendal, da blir også debattene litt mindre vanskelige. Mer av det, sier Zeros leder, Sigrun Aasland.

Annonsering

All journalistikk er basert på Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten.    

Redaktør
Per Dagfinn Wolden
Mobil: 934 47 165

Tips og annonsering

%d bloggere liker dette: