Tromsø havn har store ambisjoner for det grønne skiftet i nord og maritim næringsutvikling. Og havnen er på god vei.
(Bildet: Tromsøs havnedirektør, Jørn-Even Hanssen. Foto: Tromsø Havn)
– Det viktigste vi gjør er å tilrettelegge for effektive og miljøvennlige logistikk- og transportløsninger i havna, slik at vi får mer gods over fra vei til sjø, sier havnedirektør Jørn-Even Hanssen i Tromsø Havn KF: https://tromso.havn.no/.
De siste årene har Tromsø Havn satt i gang et stort arbeid med å bedre godshåndtering, bygge nytt containerområde med tilhørende kaier og ro-ro-rampe i Breivika, knyttet til E18.
Myke trafikanter og cruiseturister samles på det nye terminalbygget sentralt i Tromsø ved Prostneset.
Fire-dobler kapasiteten
– Effektiv godshåndtering i havnene er viktig for å styrke sjøtransportens konkurransekraft. Kaiene står ferdig og arealene i bakkant for lossing og lagring vil være klare til å ta imot containerskip i 2023. Da firedobler vi kapasiteten vår til å ta imot gods sjøveien, sier Hanssen.
Reduserte utslipp
Ifølge havnedirektøren er reduserte utslipp fra transportsektoren avgjørende for å nå Norges klimamål. Samtidig forventer han en dramatisk vekst i godstrafikken i Norge de neste 30 årene.
Derfor mener han at det er desto enda viktigere å få på plass miljøvennlige og attraktive maritime godsløsninger. Han viser også til at færre vogntog på veiene betyr ikke bare mindre klimautslipp, men også mindre veislitasje og færre dødsulykker på veiene.
– Basert på Kystverkets kalkulator viser våre beregninger at flytting av 9.000 trailere fra vei til sjø i godskorridoren Oslo-Tromsø vil ha en miljøbesparelse på 22.000 tonn CO2. Containeravsnittet som nå bygges i Breivika vil ha kapasitet til fire ganger denne størrelsen, sier Hanssen.
Et annet viktig grep, ifølge havnedirektøren, er gjøre den interne logistikken i havna så god som mulig.
– Et viktig tiltak er etablering av den den nye terminalen til Posten Bring i Breivika. Denne betyr en samlokalisering av terminalene, og som har bidratt til mindre interntransport på Tromsøya. Det er beregnet at årlig CO2-utslipp vil reduseres med litt over 90 tonn, sier Hanssen.
Energi-knutepunkt
Nytt operatørnøytralt kontainerareal i Breivika, inkludert kai og ro-ro-rampe ferdigstilles i år. Illustrasjon: Tromsø Havn KF
I tillegg til å være et logistikk-knutepunkt bidrar Tromsø Havn til å utvikle Tromsø til et energiknutepunkt. Sammen med Troms Kraft har de etablert selskapet Fjuel, som skal bidra til å elektrifisere havna. Forholdene ligger dermed godt til rette for å etablere Prostneset som energiknutepunkt.
– Gjennom Fjuel har vi sikret strømkapasitet til området rundt havneterminalen i sentrum. Vi har allerede noen landstrøm-anlegg på plass, og flere er under prosjektering. Målet er at vi i løpet av 2024 skal kunne tilby elektrisitet også til cruiseskip som legger til kai i sentrum av Tromsø, sier markeds- og kommunikasjonssjef Harriet Willassen i Tromsø Havn.
Markeds- og kommunikasjonssjef Harriet Willassen. Foto: Næringsforeningen i Tromsøregionen
Legger lista høyt
Tromsø Havn har store ambisjoner for verdiskapning i regionen og har som mål å leve opp til sin visjon Creating the Arctic future. Det forventes at havnas betydelige investeringer skal bidra til positive ringvirkninger i form av økt omsetning og sysselsetting i det private næringslivet.
For å få en vurdering av samfunnsnytten til havna, har BDO gjennomført en kartlegging av havnas økonomiske ringvirkninger.
– For hver krone vi omsetter i Tromsø Havn bidrar vi til økonomisk aktivitet gjennom havna på til sammen 29 kroner, sier havnesjefen stolt og legger til:
– Da jeg tok på meg jobben som havnedirektør i Tromsø for noen år siden skjønte jeg at det fulgte med et stort samfunnsansvar. Men den store samfunnsnytten som strekker seg langt utover havna har vært en svært positiv erfaring, sier Jørn-Even Hanssen.
Les også saken i Samfunnsbedriftene: Pådriver for det grønne maritime skiftet i nord (samfunnsbedriftene.no)
