– Været ga tydelig beskjed om at vi må investere i infrastruktur for å håndtere kraftig regnskyll, sier adm. direktør Sigmund Aandstad i Pipelife.

(Bilde: nett Ranes (ordførerkandidat Surnadal Arbeiderparti), Jan Christian Vestre og Sigmund Aandstad. Foto: Pipelife)

Tirsdag hadde selskapet: https://www.pipelife.no/ besøk av Næringsminister Jan Christian Vestre.

De er begge enige om hva som må være fokus og viktige tema for utvikling av norsk næringsliv fremover.

Kreves god vei-infrastruktur

Ikke minst var viktigheten av god veiinfrastruktur et fremtredende tema, og det ble understreket at fylkes- og riksveiene er en viktig faktor for verdiskapning i Distrikts-Norge.

– Vi var også innom fagarbeidere til industrien, og hvor lokal fagutdanning er helt avgjørende for å opprettholde industriell virksomhet lokalt, sier Pipelife-sjefen.

Næringsministeren fikk også anledning til å se selskapets helautomatiserte rørproduksjon i drift, før han måtte haste videre til andre oppdrag.

Ifølge Aandstad var det en både nysgjerrig og engasjert næringsminister som kom på besøk, og hvor de var innom flere viktige tema for både Pipelife og utvikling av norsk næringsliv.

Offentlig anskaffelser stod naturlig nok på agendaen. Vestre hadde timet besøket godt med lansering av endring av anskaffelsesforskriften før helgen.

– Det er på høy tid at vi går fra «bør» til «skal» i vektlegging av miljø i offentlig innkjøp, men både vi og Vestre var enige om at en forskriftsendring ikke er nok for å få ting til å skje i praksis, sier Pipelife-sjefen.

Hans budskap var at man må se spesifikt på de ulike sektorene og stille tydelige krav på en forutsigbar måte.

Et annet viktig tema, i lys av rådene værforhold, var investeringstakten rørinfrastruktur for vann og avløp.

– Det er et betydelig etterslep, og med en gjeldende utskiftingstakt på 0,7% vil det ta 140 år før vi har fått fornyet ledningsnettet, sier adm. direktør Sigmund Aandstad i Pipelife.

Dette merker også Pipelife

Næringsminister Jan Christian Vestre

Også Pipelife har registrert en historisk endring med at klima og miljø skal vektes minst 30 prosent i offentlige anskaffelser.

Ifølge SSB kjøper det offentlige varer og tjenester for rundt 740 milliarder kroner i året.  Nå skjerper regjeringen kravene for å ivareta klima- og miljøhensyn ved offentlige anskaffelser, slik at det offentlige må legge betydelig større vekt på klima- og miljøhensyn.

– Norge skal mer enn halvere utslippene innen 2030. For å få til det må vi spille på lag med næringslivet og ta i bruk alle gode virkemidler. Bedriftene jeg møter rundt omkring i landet ønsker å konkurrere på strengere klima- og miljøkrav. Det har regjeringen lyttet til. Målet er at hver skattekrone som brukes på offentlige innkjøp skal bidra til det grønne skiftet, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Endringene innebærer at klima- og miljøhensyn som hovedregel må vektes med minimum 30 prosent i offentlige anskaffelser, i tråd med hva regjeringen varslet i Hurdalsplattformen. Alternativt kan det stilles klima- og miljøkrav i kravspesifikasjon, dersom det er klart at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt.

De nye reglene legger opp til at oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst.​

– Regjeringen er godt i gang med arbeidet for å omstille norsk økonomi. I næringspolitikken har vi blant annet økt bevilgningene til grønne prosjekter og innført et nytt prinsipp om at alle bedrifter som får støtte fra virkemiddelapparatet skal ha sin plass på veien mot lavutslippssamfunnet. Vi har også sørget for at Norge er det første landet i verden som forventer at de statlige eide selskapene har vitenskapsbaserte klimamål i tråd med Parisavtalen, sier Vestre, og legger til:

– Nå følger vi opp med nasjonale klima- og miljøkrav i alle offentlige anskaffelser. Når det offentlige handler varer og tjenester for om lag 740 milliarder kroner årlig, er dette helt klart et kraftig verktøy, sier Vestre.

Regelendringene gjelder klima- og miljøbestemmelsene i anskaffelsesregelverket, og trer i kraft 1. januar 2024. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) vil utarbeide veiledning og eksempler, som vil gjøre det enklere for oppdragsgivere å benytte bestemmelsen.

Oppnevnt lovutvalg

Regjeringen har også oppnevnt et lovutvalg, som har fått i oppgave å fremme forslag til hvordan miljømessig bærekraft, sosial bærekraft og økt innovasjon i offentlige anskaffelser i praksis kan bidra til grønn omstilling.

Lovutvalget skal se på regelverket mer helhetlig, og blant annet vurdere om det offentlige skal ta i bruk standardiserte minimumskrav på prioriterte områder og om miljøkrav skal stilles i alle trinn i anskaffelsesprosessen. Lovutvalgets første rapport skal legges frem i november 2023.