Sjømateksporten stiger til nye høyder på 82 milliarder kroner i første halvår, takket være en valutaeffekt på 8 milliarder og rekordhøye priser.

(Bildet: Det er en fornøyd administrerende direktør Christian Chramer i Norges sjømatråd om dagen. Foto: Per Dagfinn Wolden)

Målt i kroner og øre har norsk sjømateksport aldri hatt et sterkere første halvår.

Det er høye laksepriser og en svak krone som løfter norsk sjømateksport til ny rekord.

– En kombinasjon av en svak norsk krone og en høy global matvareinflasjon har gitt en kraftig prisvekst for våre viktigste sjømatarter, sier administrerende direktør Christian Chramer i Norges sjømatråd i en pressemelding.

Det er en fornøyd Sjømatråd-sjef, selv om det skyldes stor valutaforandring.

Regjeringen er imidlertid ikke bare glad for at det er valuta som driver inntektene.

I følge pressemeldingen onsdag eksporterte Norge sjømat for 82,3 milliarder kroner i første halvår. Det er 12,3 milliarder mer enn fjorårsrekordeni fjor. Mengden sjømat faller imidlertid med rundt fem rundt 5 prosent.

Eksporten av oppdrettslaks står for 58,5 milliarder av eksportverdien i første halvår, opp 21 prosent til ny rekord, takket være rekordhøye priser. Mengden falt imidlertid med 2 prosent til 524.000 tonn.

Polen, USA og Frankrike var de største markedene. Både verdi og volum økte markant til USA i første halvår.

Bare i juni ble det eksportert laks for 10,9 milliarder kroner, opp 26 prosent fra juni 2022. Totalt steg sjømateksporten 21 prosent til 14,9 milliarder kroner i juni.

Det ble også satt nye rekord for eksport av torsk og ørret i første halvår på henholdsvis 2,1 og 2,3 milliarder kroner, selv om volumet falt med 12 prosent.

Sjømatrådet jobber sammen med den norske sjømatnæringen for å øke verdien av norsk sjømat i etablerte og nye markeder verden over. Det er Nærings- og fiskeridepartementet som eier Sjømatrådet, men driften finansieres gjennom en lovpålagt avgift på sjømateksporten.

– Det er viktig å være bevisst på at det er valuta, og ikke volum, som er den store driveren dette halvåret. Det er ikke uten videre positivt. Derfor er regjeringen opptatt av å legge til rette for mer aktivitet og økt verdiskaping langs hele kysten, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) i en uttalelse.

Høy matvareinflasjon har i større grad påvirket kjøpekraften i Europa enn eksempelvis USA, hvor prisveksten på mat har flatet ut. I Europa er matvareinflasjonen fortsatt svært høy.

– Dette er positivt for konsumentenes kjøpekraft, men kan også indikere at prisveksten på norsk sjømat vil avta i tiden fremover, sier Chramer.

Danmark, Polen og USA er for tida de største markedene for norsk sjømat målt i kroner, zloty og dollar.

Den norske, atlantiske laksen er spretten om dagen.

Bra i USA – krevende i Europa

Eksporten til USA fortsetter å øke, og gikk opp 34 prosent i verdi sammenlignet med første halvår i fjor. De siste ti årene er det snakk om en tidobling av eksporten, opp til nærmere 7 milliarder kroner første halvår i år.

Det er spesielt norsk laks som amerikanerne blir mer og mer sultne etter. I tillegg kommer ørret, kongekrabbe og sjøkrabbe.

De siste månedene har forbrukere i alle de store sjømatmarkedene i Europa skrudd igjen lommeboka. Dyre importvarer byttes ut med billigvarer, tilbudsvarer eller alternativer til kjøtt og fisk.

Men eksportøkning i juni hentet inn noe av nedgangen.

– Volumvekst på laks bidro til at juni ble tidenes tredje beste enkeltmåned for norsk sjømateksport målt i norske kroner, sier Chramer.