«Alle» vil ha mer miljøvennlig frakt av gods på sjøen. Men i stedet blir det mer tungtransport på veiene.

Det kom frem i en alarmerende NRK-reportasje denne uken om godstransporten på veiene.

Mot 2050 vil 70 prosent av transportveksten komme på lastebil, noe veinettet ikke er bygd for, slår Vegvesenet fast.

I denne situasjonen gir Norges lange kystlinje en unik mulighet til mer miljøvennlig transport langs den blå motorvei.

Men i den virkelige verden blir mesteparten av godset fra Europa losset i hovedstadsområdet, for å fraktes videre over fjellet med trailere.

Det er også en kjensgjerning at vei har styrket posisjonen på bekostning av sjø og bane.

Havnedirektør Michal Forland (t.h.) i Bergen Havn sammen med styreleder Geir Kristoffer Vassdal.

Tall fra Bergen havn viser at det i dag kommer ti ganger mer gods til bergensregionen via asfaltveien som via sjøveien.

Havnedirektør Michal Forland forteller at dette er et av de viktigste infrastruktur-spørsmålene i vår tid.

I 2016 vedtok Stortinget en målsetting om at 30 prosent av veitransporten som går over 30 mil skal overføres til sjø og bane innen 2030. Riksrevisjonen rapporterte om manglende oppfølging av Stortingets mål allerede i 2018.

– Sjøtransporten bør spille en enda større rolle hvis vi skal nå klima- og miljømålene, sier tidligere miljøvernminister og nå sjøfartsdirektør, Knut Arild Hareide.

Hareide viser til sjødrone-forsøk for frakt av containere og lastetraller på utslippsfrie skip i stedet for på lastebil. Dette mener sjøfartsdirektøren viser at sjøveien kan erstatte mye av godstransporten på vei.

NRK-reportasjen viser til en fersk DNV-rapport som konkluderer med klimagassutslippene kan reduseres med nærmere 80 prosent om flere trailere blir erstattet med skip.

I juni gikk startskuddet for NHO LT Sjø og Havn, et felles initiativ for å fremme sjøtransporten.

Et tilsvarende prosjekt er Logistikk 2030, og som ble etablert i 2020. På sikt skal studien bidra til «mer sjøbasert logistikk» mellom Europa og norskekysten.

– Altfor mye via Oslo

GSPs Narvø Mjøs (foto: DNV)

Direktør Narvø Mjøs i Grønt Skipsfartsprogram (GSP) står bak prosjektet, og forteller følgende:

– I dag går altfor mye via Oslo. Det enkle svaret er at frakt som skal til Vestlandet må til Vestlandet, ikke til Østlandet, sier han og fortsetter:

– Overføring av transport fra vei til sjø vil dessuten gi grunnlag for en etterlengtet flåtefornyelse og legge forholdene til rette for grønne skip.

Flere av Norges største vareeiere deltar i prosjektet, blant andre Ekornes som hver uke sender 50–60 containere fra fabrikklokalene på Sunnmøre, og hvor 70 prosent går via sjøveien.

– Vår første tanke er på hvilken måte vi kan bruke sjøtransporten når vi skal frakte møbler fra Sykkylven, sier logistikkdirektør Jan Robert Lyngvær.

– Smart å flytte til båt

NLF-sjef Geir A. Mo

Også adm. direktør Geir A. Mo i Norges Lastebileier-Forbund har sansen for at godstransport flyttes fra vei til sjø:

– Der godset skal transporteres langt er dette smart, sier Mo, og fortsetter:

– Det er dessverre ikke så mye av innenlands-godset som egner seg, eller som det er økonomisk fornuftig å flytte. Rett og slett fordi 70 prosent av godset bare skal rundt 70 km, og mye er massetransport, tømmer, bygg og anlegg, og det er ikke så lett å ta sjøveien, sier NLF-sjefen.

Null-utslipp om tre år

Norgesgruppens kommunikasjonssjef , Kine Søyland

Asko, som «forsyner Norge med mat», har målsetting om null-utslipp på distribusjon innen utgangen av 2026.

– Ulempen for sjøtransporten er at det tar lengre tid, og at ferskvarer med kort holdbarhet ikke egner seg. Men for annet gods kan sjøveien være bedre egnet enn landeveien, sier kommunikasjonssjef i Norgesgruppen, Kine Søyland.

Hun forteller også at det arbeides med å flytte mer gods fra vei til sjø, men at politiske mål må følges opp av konkrete handlingsplaner og tiltak i Nasjonal transportplan (NTP).

– Regjeringen ønsker mer kystutvikling og sjøtransport. Her kan staten bidra til at vi får realisert gode prosjekt i havnene, og som bidrar til bedre logistikk, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap).

Det gode eksempel

Asko maritimes Kai Just Olsen

Kai Just Olsen, daglig leder i Asko maritime, har en sentral rolle i utviklingen av selskapets sjødroner. Fra høsten kan 6000 lastebillass fraktes direkte fra Moss til Langøya.

Det reduserer utslipp og gir en mer effektiv transport, i tillegg til å kutte den tyngste trafikken gjennom trange sentrumsgater i Holmestrand og Horten.

Logistikknyhetene.no møtte Just Olsen nylig, på kanskje den mest avanserte roro-terminalen i Norge, anløpsstedet for Askos to batteridrevne droneskip «Therese» og «Marit».

De to nullutslippsfartøyene går foran i løypa i en ny grønn verdikjede. De ble sjøsatt i fjor høst med en dåpsseremoni hvor langrenns-legendene Johaug og Bjørgen var gudmødre.

Nullutslippsfartøyene, som går i skytteltrafikk mellom Horten og Moss havn, erstatter 1 million veikilometer og reduserer klimagassavtrykket til Asko med 5000 tonn CO2 i året. Droneskipene er også autonome.

– De krysser fjorden med redusert bemanning, og snart vil de være fullstendig selvgående, forteller den daglige lederen i Asko maritime og leder av sjødroneprosjektet til Logistikknyhetene.no.

Vi snakker om en helelektrisk transportkjede, og hvor Asko maritime er en ledende aktør innen nullutslippstransport.

Just Olsen fremhever at droneskipene bare er et ledd i en større omlegging.

– Vi bygger en grønn transportkjede. I tillegg til de batterielektriske båtene, vil vi få batterielektriske terminaltraktorer som er like rundt hjørnet til å komme på markedet, forteller primus motor for sjødroneprosjektet.

Lastebilene, som trekker trallene frem og tilbake på kaien, er også helelektriske.

– Dette må da gjøre betydelige innhogg på det norske strømnettet, spurte Logistikknyhetene.no.

Just Olsen vedkjenner at den elektriske omleggingen vil føre til økt belastning på strømnettet. I den pågående energisituasjonen i Norge.

– Men, som han sa, – Asko er sitt ansvar bevisst.

– Fremover vil vi bruke mer strøm, og vi vil derfor også bidra til produksjonen av strøm. Det er grunnen til at Asko er med i mange vindkraft- og solkraftprosjekter. Vi skal produserer like mye grønn energi som vi bruker, forteller Just Olsen.

Elektrifisering og automatiseringen av transporten, har også en rekke andre positive ringvirkninger, som vil komme både miljøet og lokale til gode.

– Ettersom vi ikke frakter bil og mann om bord i båter, kan vi vi planlegge transporten og ruteplanene slik at vi unngår rushtrafikken i byene. Vi kan kjøre til alle døgnets tider. Dermed vil vi i minkende grad bidra til kødannelser. De elektriske lastebilene våre vil også skape mindre støy når de går gjennom byområdene, fremhever Just Olsen.

Norske lastebiler fraktet 261,1 millioner tonn med gods rundt om i landet i 2021, og mengden øker for hvert år, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Nå vil Asko, som leverer mat og varer til Norgesgruppens kjeder, redusere denne trafikken betydelig.