– Det viktigste NLF må jobbe med fremover er å få norske myndigheter til å øke kontrollen, og ikke minst digitalisere den. Det fremhevet blant annet adm. direktør Geir A. Mo i sin tale til NLF-landsmøtet 2023 i Stavanger denne helgen.

Og han understreket at denne kampen handler om politiske prioriteringer. 

– Det er vår oppgave å sørge for at presset kommer fra alle kanter. Fra lokale tillitsvalgte i NLF som maser på sine politikere så de igjen presser saken videre i sitt parti. At regionale tillitsvalgte og ansatte får fylkene og fylkespolitikere til å prioritere egne ressurser, og at de krever flere ressurser fra sentralt hold. Og NLF sentralt skal arbeide knallhardt for at politikerne på Stortinget, i departementene, direktoratene og de statlige foretakene følger opp dette kravet, understreket NLF-sjefen fra talerstolen i Clarion Hotel Energy, for øvrig Norges mest unike designhotell tegnet av Snøhetta.

Her finner du kunst av Kjell Pahr-Iversen og eksklusiv design som egner å inspirere deg, og med kort vei i sommer til kjente landemerker, golf- og sportsarenaer.

– Truer konkurranseevnen

Men en engasjert Mo fortsatte sin tale til Landsmøtet, og hvor han understreket et systematisk misbruk og undergraving av regelverket, noe som truer konkurranseevnen til NLFs seriøse bedrifter.  

– Dessverre tyder signalene på at økonomien skal bli strammere over alt. Regjeringen har i realiteten varslet at de vil kutte store investeringer og spare der de spare kan. Når alt tyder på at kontrollapparatet også vil få mindre ressurser, må det samme kontrollapparatet fungere bedre og prioritere de viktigste sakene. Det skal ikke være fokus på å jage etter ødelagte lyspærer. Det er ikke 2-minutters overskridelsen på fartsskriveren de skal ta. Det er systematisk misbruk og undergraving av regelverket som truer konkurranseevnen til våre seriøse bedrifter.  

– Det handler om arbeidstid, lønnsbetingelser, hva slags transport bilen de har foran seg egentlig utfører, kjører den kabotasje, har den vært i karantene, har bilen og sjåføren vært i hjemlandet, har man kjørt kabotasje i tredjeland, fortsatte Mo, og understreket at det er så mye informasjon man må vite for å fastslå om det er lovlig eller ulovlig transport.

Digitalisering, transportpoliti og tett samarbeid

– Vi trenger omfattende digitalisering og et tett samarbeid mellom etatene. Og det ser ut som at dette nå er på vei. Vi har arbeidet med dette siden vi foreslo opprettelsen av et eget «Transportpoliti» tilbake i 2014. Nå endelig, ser det ut som vi får noe som ligner, gjennom et stadig tettere samarbeid mellom de ulike etatene, sa NLF-sjefen, og som understreket at et tett og kontinuerlig samarbeid over tid er helt avgjørende for politisk gjennomslag.

For Mo mener det finnes eksempler på at ting tar tid, og viste til EUs mobilitetspakke.

Han slo fast at det har vært den saken Norges Lastebileier-Forbund har jobbet mest med i over 10 år.

– En sak så stor, og med så store konsekvenser for våre medlemsbedrifter, men som vi egentlig har sett lite i det norske mediebildet, selv om vi i sum har hatt en god del oppslag, sa NLF-sjefen.

Frislippet av kabotasje

Han viste til 2013 hvor det stod med krigstyper på forsiden av NLF-magasinet at «Frislippet er utsatt!».

– Det hadde nemlig ligget et forslag på bordet en stund som i praksis ville bety et frislipp av kabotasje og på sikt en utradering av norsk transportnæring. Det ville selvsagt vært katastrofe for oss og vår næring, men også for resten av det norske næringslivet, gode arbeidsforhold, og den norske modellen.  

Men en engasjert Mo kunne imidlertid berolige med at takket være svært godt arbeid sammen med mange partnere i Brussel, og NLFs påvirkningsarbeid av norske politikere, ble saken utsatt.

– I dag ser vi resultatet, understreket NLFs adm. direktør overfor Landsmøtet, organisasjonens viktigste beslutningsorgan, og som bestemmer den fremtidige strategi.

Mo fremhevet også at på dette Landsmøtet sitter dynamiske og levende delegater som tar oppgavene på alvor.

(Alle fotos: NLF)

NLF-sjefen fortsatte imidlertid med tema: Mobilitetspakken:

– Den er selvsagt ikke helt perfekt, men det er et regelverk som sikrer vår konkurranseevne. Egentlig et fantastisk gjennomslag på et av våre strategiske mål, nemlig å sikre våre medlemsbedrifter like konkurransevilkår. Å spekulere i hva som kunne vært alternativet bør man i hvert fall ikke gjøre før man prøver å få seg en god natts søvn, sa Geir A. Mo.

Og han fortsatte:

– Det var få andre som kjempet denne kampen for oss i Brussel. Det var transportnæringen selv som gjorde jobben, og NLF, NLA og samarbeidspartnere fikk det til. Så om man skal vurdere om et medlemskap i NLF og et Brussel-kontor er verdt det, så kan man jo ha dette med i beregningen. Det er sjeldent et regnestykke har gått så i pluss, sa Mo og fortsatte:

– Jobben er selvsagt ikke over selv om EU har vedtatt mobilitetspakken. Det er nå politikken skal gjennomføres i praksis, og vedtakene følges opp også i Norge.  For å bruke en metafor, når du har kommet deg til toppen av fjellet må du også ned igjen. Det viktigste NLF må jobbe med fremover er derfor at norske myndigheter øker kontrollen, og ikke minst digitaliserer den.   

Til Nygaard og Hovland

– Selv om vi aldri er helt enig med ett parti, og vi kan krangle så busta fyker med både Nygaard og Hovland, (red. samferdselsminister Jon-Ivar Nygaard og veidirektør Ingrid Dahl Hovland) så har vi et svært tett samarbeid med myndighetene. Vi er helt avhengige av tett dialog. Vi har det samme målet, nemlig å sørge for bærekraftig transport, like konkurransevilkår for transportnæringen og trafikksikre og effektive veier. Det er ikke alltid vi er helt enige om veien til målet, men dersom vi ikke jobber sammen kommer vi uansett aldri frem, sa NLF-sjefen, og understreket at en seriøs transportnæring er avhengig av trygge og effektive veier.

Regjeringen har varslet en «storrengjøring i transportnæringen». Det var da også noe samferdselsstatsråden fremhevet i sin hilsningstale til NLF-landsmøtet.

Men Mo fortsatte:

– Næringen er ikke skitten. Vi er en av de mest gjennomregulerte, gjennomkontrollerte, og seriøse næringene i landet. Det er et paradoks at regjeringen varsler en storrengjøring, når den aller viktigste faktoren og en trygg og anstendig arbeidshverdag er at fabrikkgulvet er trygt, helse og miljø er ivaretatt, og at du får fylt dine basisbehov som å innta næring og gjøre sitt fornødne på en god måte. Alt dette er det myndighetene selv som er ansvarlig for. Da er det kanskje der rengjøringen burde starte, understreket en engasjert Mo.

– Det er regjeringens ansvar

– Det er regjeringen som er ansvarlig for livsfarlige veier der kampesteiner kan ramle ned i hodet på deg, eller bruen kollapse under hjula dine. Det er veiene som er sjåførenes fabrikkgulv. Hullete veier, manglende autovern, farlige forbikjøringer fra andre trafikanter, og glatte vinterveier er bare noen eksempler på farer som i andre yrker ville vært gjenstand for massevarsler til bedriften og stans i arbeid inntil feilene var rettet opp, sa NLF-sjefen og fortsatte:

– Vi som brukere av veiene må få den samme sikkerheten som andre arbeidstakere har i sine næringer. Her om dagen kom dommen fra Riksrevisjonen. De har gransket situasjonen for perioden 2015 – 2022. Og dommen over myndighetenes forsømmelser er etter min vurdering nærmest totalt.

Opptatt at det grønne skiftet

Leder Erik Østergaard (bildet) i Nordic Logistics Association (NLA), og gjest på NLFs landsmøte, fremhevet blant annet utfordringene med det grønne skiftet i veitransporten. Mest mulig grønn omstilling til lavest mulig samfunnskostnad var et av budskapene fra NLAs leder: https://nla.eu/.

De 30 dødsfallene

I perioden 2017 til 2021 var forhold knyttet til drift og vedlikehold medvirkende til rundt 30 dødsulykker i året, ifølge ulykkesundersøkelsene til Statens vegvesen.

I 2021 utgjorde dette 30 prosent av dødsulykkene. Riksrevisjonen er hard i sin kritikk. Nå ligger rapporten til behandling Stortinget.

Trond Helleland (H), medlem i Stortingets transportkomite, var gjest på NLF-landsmøtet.

Han understreket at Riksrevisjonens harde kritikk bør bli gjenstand for en åpen høring i Stortingets kontroll og konstitusjonskomite, der også brukerne av veiene får komme til orde.

Det grønne skiftet og bærekraftig transport

NLFs adm. direktør er ikke i tvil om at Det grønne skiftet kommer, enten vi vil eller ei.

Et av NLFs strategiske mål er å sikre bærekraftig transport.

– Bærekraft er noe vår næring har vært helt i førersetet på lenge. Utskiftningen til EURO 6 er et eksempel på hvor raske og effektive vi er. Men bærekraftig omstilling skal henge sammen med like konkurransevilkår. Det kan virke som myndighetenes eneste svar på omstilling er å gjøre dieselen dyrere og øke CO2 avgiften, fremhevet Mo, og fortsatte:

– Vi som driver butikk, skjønner jo at det må være dyrere med ting man vil ha mindre av og billigere med det man vil ha mer av. Men det nytter ikke å skru opp prisen på en allerede presset næring når de samtidig kutter subsidiene som skal gjøre oss i stand til å være med på å nå målene politikerne har satt.

– Ingen pekefinger, takk

Adm. direktør Gair A. Mo fraråder regjeringen å komme med pekefinger.

– Det nytter ikke å peke finger til oss, og kreve at vi skal kjøpe lastebiler som går på hydrogen, biogass eller batteri. Bilene er tre til fem ganger så dyre som en dieselbil og lade- og fylleinfrastrukturen er nær ikke-eksisterende. Det koster å være først ute, og det blir ikke et grønt skifte med rød bunnlinje, understreket NLF-direktøren, og som viste til at kart og terreng må henge sammen.

– Når politikerne tegner opp kartet og sier at i 2030 skal 50% av alle nyregistrerte lastebiler være nullutslipp, da må de også sørge for at landskapet består av gode støtteordninger, subsidier for etablering av fylle- og ladeinfrastruktur. Myndighetene selv må være villige til å betale den økte prisen bærekraftig transport medfører, og at de ikke minst stiller areal til rådighet for døgnhvileplasser med lade- og fyllemuligheter. Når dette er på plass kan jeg garantere at vi når målene. I tillegg må vi økte vektene…. Jeg bare nevner det, sa NLF-sjefen i sin tale til Landsmøtet.

Den særdeles viktige rekrutteringen

Men det var heller ikke til å unngå at han kom inn på rekrutterings-utfordringen.

– Bærekraft henger også sammen med at vi skal ha en levende og voksende transportnæring i fremtiden. Alt henger sammen med alt, og dersom vi skal få til dette må vi gjøre yrket attraktivt for å rekruttere nok sjåfører, fremhevet Mo.

Han viste til at det er mange måter å gjøre det på, og at NLF arbeider aktivt mot myndigheter, skoler og samarbeidspartnere for å sikre et godt rekrutteringsgrunnlag.

– Vi har blant annet tette prosjekter med NAV for å sile ut kandidater som er skikket til yrket. Vi arbeider med å få forsvaret til å være mer strategiske i hvem de velger ut til å bli lastebilsjåfører. Vi er på utdanningsmesser, spillexpo, i skolene, og ikke minst arrangerer vi «følg drømmen»-turneen. Den er på veien igjen etter sommerferien, sa NLFs adm. direktør, Geir A. Mo.