En storstilt klimamobilisering må til. En virkemiddelpakke for elektrifisering av tungtransporten er et av mange grep for raske og betydelige kutt i klimagasser, og ikke minst for en nødvendig omstilling.

(Bilde Swerock)

Virkemiddelpakken for tungtransporten er et av hovedtrekkene i Miljødirektoratets nye rapport om klimatiltak i Norge mot 2030.

Fredag mottok klima- og miljøminister Espen Barth Eide rapporten fra Miljødirektoratets direktør, Ellen Hambro: Regjeringen.no (qbrick.com).

I rapporten ligger forslag til 85 klimatiltak for å utløse utslippskuttene.

– Norges utslipp av klimagasser er redusert med under fem prosent siden 1990. Utslippene forventes å gå ytterligere ned mot 2030 med dagens politikk, men ikke i nærheten av det som er nødvendig for å nå de nasjonale klimamålene. Klimaomstillingen må akselerere. Det er tid for mobilisering, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Og hun understreker:

– Tiden fram til 2030 er knapp. Det skal utvikles nye virkemidler, adferden må endres og det skal på plass ny teknologi. Utslippskuttene kommer ikke av seg selv. Dersom det skal være mulig å få til så store utslippskutt så fort som vi har lagt til grunn, er det behov svært rask utvikling av klimapolitikken. Så å si alt vi har utredet må gjennomføres, og mye må skje i parallell, hvis målene skal nås, sier miljødirektøren.

Hambro fremhever også at elektrifisering, karbonfangst og lagring har størst potensial, og hun peker på det store potensialet for utslippskutt ved å framskynde elektrifiseringen av transportsektoren, industrien og petroleumsnæringen.

– Krever infrastruktur

Både elektrifisering og CCS krever infrastruktur.

For elektrifiseringen er kraftnett og ladeinfrastruktur spesielt viktig, mens infrastruktur for transport og lagring av CO2 er avgjørende for CCS-tiltakene.

CO2-håndtering innebærer å fange, transportere og lagre CO2 fra for eksempel industriprosesser, kraftproduksjon eller produksjon av hydrogen.

Miljødirektoratet peker på noen grep som kan settes i gang relativt raskt, gi betydelige kutt i klimagasser, og bidra til nødvendig omstilling:

• En virkemiddelpakke for elektrifisering av tungtransporten
• Økt bruk av krav og premiering av nullutslipp på offentlige bygge- og anleggsplasser
• Lav- og nullutslippskrav til offshorefartøy
• Forbud mot bruk av fossile brensler til energiformål i industrien
• En “omvendt” avgift for CCS fra ikke-fossile kilder (biologisk materiale og omgivelsesluft)
• Tilgang på kraft er en forutsetning for å nå klimamålene

Dersom alle tiltakene gjennomføres, vil etterspørselen etter kraft øke med opp mot 34 TWh i 2030 sammenlignet med 2021.

– Vi trenger både tiltak for energieffektivisering og mer fornybar kraft. Når samfunnet skal omstilles fra fossilt til lavutslipp, er nok ren kraft en akilleshæl og kritisk avgjørende for at vi skal kunne lykkes med å redusere utslippene våre, sier miljødirektør Ellen Hambro.  

Faktaboks: Klimatiltak i Norge mot 2030

• Miljødirektoratet har fått i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet å levere årlige oppdateringer av kunnskapsgrunnlaget om klimatiltak, barrierer og virkemidler.
• Rapporten “Klimatiltak i Norge mot 2030: Oppdatert kunnskapsgrunnlag om utslippsreduksjonspotensial, barrierer og mulige virkemidler – 2023” er den første i rekken. Den har hovedfokus på hva som er mulig å få til fram mot 2030.
• Analysen er gjort i samarbeid med andre fagetater.
• Den bygger videre på tidligere tiltaksanalyser. De viktigste er “Klimakur 2030” (publisert i 2020), “Klimatiltak under innsatsfordelingen” og Grønn omstilling” (publisert i 2022) og “Tiltaksanalyse for skog- og arealbrukssektoren” (publisert i 2023).