Vareeiers transportbehov er ikke lastbæreren, men forutsigbar, effektiv og bærekraftig logistikk. Dette er også opplevde barrierer for å skifte transportform fra vei til sjø.

Stortinget har som mål å flytte gods fra vei til jernbane og sjø. Men mål og kart stemmer ikke overens med realitetene for vareeierne. (Foto: Ole Walter Larsen)

Vareeiers transportbehov er noe av det viktigste innen logistikk. Derfor lanserer Shortsea Promotion Centre en ny undersøkelse innen medio juni.

Det som imidlertid hittil er helt klart, er at sjø og bane sliter med et informasjons-gap i konkurransen med veitransporten.

De nasjonale vareierundersøkelsene til Shortsea Promotion Centre (SPC) har identifisert ledetid, frekvens, og punktlighet som de største barrierene for å skifte transportform fra vei til sjø.

Undersøkelsen viser samtidig at flertallet av kundene som benytter sjø-produktet er godt fornøyd med akkurat ledetid, fleksibilitet og punktlighet.

Dessuten må vareeieren ha valgmuligheter knyttet til hvordan løse egen logistikk på best mulig måte.

Svært miljøbevisst

Det er heller ikke lenger tvil om at transportkjøper/vareeier har blitt svært miljøbevisst, spesielt det siste ti-året. I det ligger blant annet at de ønsker seg mer gods fra vei til spesielt sjø, og selvsagt jernbane.

Men en av de største utfordringene for sjøfraktentusiastene, da tenker jeg fra sjøfrakterens side, er å kapre nye kunder. Da snakker vi om kunder som får dekket logistikkbehovet fra veitransport.

Det har vel flere vareeierundersøkelser stadfestet de siste årene, men det er også min erfaring, etter å ha sett og hørt om vareeierutviklingen, spesielt det siste ti-året.

Organisasjonen Norske Havner har en stor jobb med å synliggjøre havnenes betydning og for å styrke havnenes konkurranseevne, utvikling og synlighet, og for å nå målsettingen om å gjøre sjøveien til en større del av den intermodale verdikjeden.

Sliter med informasjons-gap

Sjø og bane sliter med et informasjons-gap i konkurransen med veitransporten

Stortinget har som mål å flytte gods fra vei til jernbane og sjø. Men målene og kartet stemmer ikke overens med realitetene for vareeieren.

Vareeierundersøkelser viser hvor utfordringene ligger

– Vi kan ikke bare vedta å flytte gods. Vi må forstå behovet til vareeieren og utvikle oss i takt med dette behovet. Dette er målet for vår siste vareierundersøkelse, og som vi nå har gjennomført for andre gang, sier daglig leder i Shortsea Promotion Centre Norway, Jørn Askvik, til Logistikknyhetene.no.

En av fem finner ikke relevant informasjon

Undersøkelsen viser at en av fem vareeiere har opplevd å ikke finne frem til relevant informasjon om transporttilbud. Flertallet gjør disse erfaringene innen sjø og bane.

Sjøveien oppleves som mer fragmentert og kompleks sammenlignet med vei. Et fragmentert informasjons-bilde kompliserer informasjonsinnhentingen og gjør innkjøpsprosessen mindre effektiv.

– Vi har intervjuet vareeiere som vil bruke sjø, men i kampen om begrenset med tid og ressurser, så vinner enkelhet og transparens. Sagt på en annen måte – de gir opp, sier Askvik.

Samtidige krav til funksjonalitet, konkurransedyktighet og miljø

– Utvikling må starte med kundeopplevelsen for deretter å jobbe bakover mot løsningen som tilbys, ikke starte med løsningen, for deretter finne forskjellige måter å selge løsningen på, sier Askvik.

Og han fortsetter:

– Vareeieren er godt fornøyd med vei som transportform. Fornøyde kunder vurderer endring som en operasjonell risiko. Det eksisterer med andre ord et underliggende motivasjons-gap mellom ambisjonen for å flytte gods fra vei til andre transportformer og kundens motivasjon for å søke alternativer, sier Askvik.

Han viser til at kjøpsprosessen skal først og fremst sikre tilgang på forutsigbare og konkurransedyktige leverandører. Behovet er ikke bil, båt eller tog. Miljø er først avgjørende når kravene til funksjon og pris er tilfredsstilt.

– Utfordringen for transportbransjen er hvordan fremtidige løsninger skal møte samtidige krav til funksjonalitet, konkurransedyktighet og miljø, forklarer Jørn Askvik.

Hvordan dekke kommunikasjonsgapet i sjøfarten?

Vareeiere har for lite kunnskap om sjø som transportform. Derfor velger de mer kjente løsninger på vei. Sjøtransportørene må bli langt bedre på kommunikasjon som besvarer kundens reelle informasjonsbehov.  Det er også noe av konklusjonen i den siste undersøkelsen til Shortsea Promotion Centre og Maritim Forum, en nasjonal vareeierundersøkelsen på bakgrunn av regjeringens mål om godsoverføring fra vei til sjø og bane.

I Nasjonal transportplans godsvolumprognoser frem mot 2050 forventes det at 80% veksten vil skje på vei. Denne økningen tilsvarer en 100 mil lang kø med lastebiler hver dag, og er en kraftig påminnelse om viktigheten av arbeidet for å flytte gods fra vei til sjø.

Undersøkelsen har kartlagt hvor vareeierne søker etter informasjon, og hva som ble vektlagt før og ved valg av transportleverandør.

Denne innsikten danner grunnlag for bedre forståelse av kvalitetskravene sjø-transporten som tilbyder må tilfredsstille, og hvordan næringen må jobbe med kommunikasjon som besvarer vareeiers behov.

Respondentene er segmentert etter hvilken transportform de benytter på majoriteten av godset. Hele 74% av respondentene defineres som vei-kunder, med majoriteten av sitt gods som fraktes med denne transportformen. 

Kunnskap og informasjon

Flertallet av respondentene indikerer at beslutninger baseres i stor grad på kjente informasjonskilder og tilgjengelighet på relevant informasjon.

Hele 66% av vareeierne innhenter informasjon fra eksisterende og store kjente leverandører. Informasjonskilder, som ikke i like stor grad promoterer sjøfarten.

Hele 36% av vareeierne har opplevd å ikke finne relevant informasjon om sitt transportbehov. Dette informasjonsgapet gjelder i all hovedsak transportmodusene sjø- og bane. Den maritime bransjen har en jobb å gjøre med å tilrettelegge informasjon som svarer ut vareeiers behov.

Vareeiers oppfatninger

Veitransport har godt omdømme.

Vareeierene ble bedt om å rangere vei, sjø og bane i.h.t. fire hovedkategorier; Omdømme, miljø, konkurransedyktighet og informasjon.

Her oppfattes veitransport høyt på generelt omdømme og informasjonstilgjengelighet. Jernbane tar overraskende tronen som den mest miljøvennlige transportformen blant respondentene. Dette til tross for at miljøanalyser viser en besparelse på CO2-ekvivalenter på mer enn 60% ved å flytte gods fra vei til en intermodal kjede basert på sjø.

Shortsea Promotion Centres daglige leder, Jørn Askvik, mener at med bakgrunn av funn fra denne undersøkelsen bør det kikkes nærmere på incentivordningene knyttet til godsoverføring, nærmere bestemt hvilke virkemidler som best stimulerer tilfang av konsepter som adresserer ledetid og frekvens.

– I tillegg har vi i den maritime bransje en jobb å gjøre med å bevisstgjøre kunden om hvilke kvaliteter de bringer til torgs, sier Askvik, og som kommer med følgende konklusjon:

– Vi ser tendenser til at kommunikasjon og beslutning ikke er tilpasset mottager. Her bekrefter undersøkelsen at maritim bransje har forbedringspotensialet vis a vis vei. Det produseres mye informasjon til egen menighet. Vi må stille oss selv spørsmålet; hvilken informasjon trenger mine kunder svar på for å kunne ta en beslutning? Vi vet allerede mye om markedspotensialet, med denne undersøkelsen vet vi mer om hvilken produktkvalitet vi må levere for å kapre dette potensialet, sier Jørn Askvik.