Digital Tollbehandling, nye webteknologier og bærekraftige forsyningskjeder er tema som får stadig større betydning for oss som befatter oss med spedisjon, transport og logistikk.

Det gjelder både undertegnede som logistikkjournalist/skribent og øvrige aktører i bransjen.

Jeg «bladde» i DIN (Digital Identity Nordics) her om dagen, og kom over det dagsaktuelle temaet om fremtidens internasjonale handel.

Jeg skjønner jo at det er avgjørende med god kunnskap om teknologi for å møte utfordringene. For vi lever jo i en verden der globalisering og digitalisering påvirker internasjonal handel og forsyningskjeder.

Nå er ikke akkurat jeg noen «kløpper» på området. Men jeg synes det er betryggende at det finnes mennesker som er helt «proffe» på området.

Jeg har imidlertid registrert at Digital Tollbehandling (DT) allerede har gjort betydelige fremskritt innen effektivisering av tollprosesser, og at nye webteknologier og semantiske data kan løse dypere problemer.

Jeg hører fra «proffene» at dette bidrar til å forbedre internasjonal handel og bærekraftige forsyningskjeder ytterligere.

I DIN leser jeg at bærekraftige forsyningskjeder kan jobbe sammen for å skape en mer effektiv, rettferdig og bærekraftig global handel.

(Ill. Digital Identity Nordics)

Selv om DT har bidratt til å effektivisere tollprosesser, går nye webteknologier et skritt videre ved å adressere dypere utfordringer i internasjonal handel.

Nå er jeg riktignok ikke så kunnskapsrik på teknologi-begreper som JSON-LD, Decentralized Identifiers (DIDs) og Verifiable Credentials (VCs). Så akkurat det temaet skal jeg holde meg unna.

Men jeg har hørt påstander om at disse teknologiene kan skape en mer effektiv, sikker og pålitelig handelsinfrastruktur, og som er såkalt skalerbare på globalt nivå.

Og så er det visst slik at ved å kombinere DT med disse teknologiene, ja, så kan vi utnytte deres potensial for å skape en bærekraftig, inkluderende og innovativ handels-økonomi.

Jeg leser også i DIN, at ved å kombinere DT med nye webteknologier og bærekraftige forsyningskjeder, ja, så har vi muligheten til å skape en fremtid for internasjonal handel som er mer effektiv, rettferdig og bærekraftig.

Ved å samarbeide med ulike interessenter og investere i forskning, utvikling og utdanning, kan vi realisere dette potensialet og sikre en lysere fremtid for internasjonal handel og global økonomi.

Og så har jeg forstått at fordelene med nye webteknologier synes å være langt større enn ulempene.

Ifølge «proffene» er det mange funksjoner som rett og slett ikke er mulig med tradisjonell infrastruktur, som API eller EDI.

DIN (Digital Identity Nordics) skriver også om at i en verden hvor ressursene blir stadig mer begrenset og befolkningen øker, er det viktig å finne måter til å gjøre internasjonal handel og forsyningskjeder mer bærekraftige og effektive. Implementering av nye webteknologier og semantiske data i kombinasjon med digital tollbehandling og bærekraftige forsyningskjeder kan hjelpe oss med å nå dette målet.

Og da bør konklusjonen kanskje være: Når vi nå går videre inn i fremtiden, så må vi sørge for at vi samarbeider med alle interessenter. Ikke minst må vi investere i nødvendig infrastruktur og utdanning for å skape en bedre fremtid for alle.

Jeg kan imidlertid ikke dy meg for å snakke litt om den nye Digitoll´en til Tollverket, og som fra 1. januar 2023 erstattet “Tolloven” om toll og vareførsel av 2007.

Det har jo ikke manglet på opplysninger om hvor store endringer dette har for speditører, transportører og vareeiere, og om hvor viktig det er at alle som importerer gods til Norge setter seg inn i regelverket.

Ved å forstå hva dette betyr for egen bedrift, kan du sikre at sendingene dine møter kravene til korrekt data. Dersom du ikke er oppmerksom på eksisterende lovverk, vil sendinger som ikke imøtekommer kravet til korrekt data, medføre forsinkelser og merkostnader.

Ifølge Tollvesenet gir endringene økt harmonisering med EU og bedre risikovurdering. Den største endringen er knyttet til prosedyrene ved import, og som ikke minst skal gi et mer praktisk anvendelig lovverk.

Implementeringen av Digitoll-løsningene på de ulike grensepasseringsstedene gjelder frem til mars 2025. Da opphører også den såkalte Direktekjøringsordningen. All import skal følge de nye prosedyrene fra denne dato.

Digitoll innebærer at Tolletaten får digital informasjon før grensepassering. Når informasjon om varer og transport mottas før kjøretøyet har ankommet grensen, kan Tolletaten behandle og risikovurdere innførsel av godset før grensepassering.

På denne måten blir tidkrevende og manuelle prosesser fjernet, og sikrer en automatisert prosess for fortolling, sømløs og effektiv grensepassering.

Gjennom implementering av Digitoll og digital overføring av data, vil Tolletaten få et bedre grunnlag for vurdering av risiko i forkant av grensepasseringen.

De vil samtidig få full kontroll over hvilke typer gods som føres over de norske grenseovergangene og eventuelt transitteres. Digitale løsninger gjør myndighetene i stand til å håndtere et stadig økende volum forsendelser og tilknyttede data. For transportører og næringslivet, vil endringene på sikt gi smidigere grensepassering (grønt lys uten stopp), og ikke minst gi økt andel forsendelser som vil bli levert til endelig mottaker til fri disposisjon (ferdig fortollet).

Dette skal hindre ulovlig innførsel som bidrar til like konkurransevilkår, verne samfunnet mot trussel relatert til helse, miljø og terror, og så skal det bli færre feil og mindre etterarbeid.

For at dette skal funke på en smidig måte må for eksempel større speditører, som DSV, levere dokumentasjon i god tid før godset skal forlate avsenderlandet.

Ønsket om skriftlig fullmakt

Målet er selvsagt å få en mer målrettet og effektiv tollbehandling og kontrollvirksomhet. Og det vil være en lettelse, ikke minst for sjåførene, hvis de får klarsignal og ikke skal kontrolleres nærmere.

Vi snakker rett og slett om en raskere og smidigere grensepassering enn tidligere. Mye av grensepasserings-frustrasjonen skal dermed være borte.

Det stilles imidlertid krav om fullmakt for tollrepresentasjon.

Den nye Digitoll-løsningen innebærer at informasjon om transporten, varene og føreren sendes digitalt til Tolletaten i forkant av grensepassering.

Ifølge jurist Martin Berntzen Often i NHO Logistikk og Transport (NHO LT) betyr dette i korte trekk at det er nødvendig med en fullmakt for å kunne fortolle på en annen parts organisasjonsnummer.

– Speditør AS må ha fullmakt før de kan deklarere en vare på den norske mottakeren Vareeier AS, sier NHO LT-juristen.

Han viser også til at Tolletaten selv har uttalt at fullmakten kan foreligge i mange forskjellige former, og at den ikke nødvendigvis må være skriftlig.

– Vi mener imidlertid at fullmakten bør være skriftlig, for å beskytte tollrepresentanten mot uforutsette situasjoner og endringer, sier Berntzen Often.

Og han spør seg, hva skjer om den som ga fullmakten har sluttet, selskapet har gått konkurs, eller hva om man i etterkant har kommet i en konflikt?

– En skriftlig fullmakt sikrer at forholdet kan dokumenteres i etterkant av at fortollingen fant sted. Dette vil også være viktig om Skatteetaten kommer på døra for kontroll. Vil Skatteetaten være villig til å godta en muntlig fortollingsfullmakt opptil flere år etter dato for fortolling? Spør juristen.

NHO LT-jurist Martin Berntzen Often

Men så understreker han:

– Heldigvis foreligger det ingen formkrav for fullmakten, og heller ingen tidsavgrensning. Dette gjør det vesentlig enklere for bransjen å imøtekomme endringen. Vi har i den sammenheng laget en mal for fortollingsfullmakt, som våre medlemmer står fritt til å bruke, og til å endre etter ønske.

I dette fredags-innspillet startet jeg med å si at Digital Tollbehandling, nye webteknologier og bærekraftige forsyningskjeder er tema vi omgås daglig. Dette blir også et tema som får stadig sterkere fokus i tiden som kommer. Det gjelder både for undertegnede som logistikkjournalist/skribent og aktørene innen spedisjon, transport og logistikk.

God pinsehelg!