– Dette er diskriminering av norsk sjøfart

Kystrederiene liker dårlig at norsk sjøfart taper mot utenlandske skipsoperatører på kortere distanser. 64 prosent av all skipstransport langs norskekysten går i dag med utenlandsk-registrerte skip og utenlandske sjøfolk.

Sjøfartsorganisasjoner kjemper for fjerde året på rad mot en særregel som gjør at norske skip taper i konkurransen om korte oppdrag. Nå er frykten utflagging.

– Rett skal være rett. Selv etter stort press fra en samlet maritim næring, vedtok de nye regjeringspartiene å svekke tilskuddsordningen for sjøfolk på NOR-skip, skriver adm. direktør Tor Arne Borge i Kystrederiene i Kystens Næringsliv 19. mai.

Og til NRK uttaler han følgende:

– I tre år har vi banket på dørene til finansminister Trygve Slagsvold Vedum og Finansdepartementet uten at noen har tatt grep. Nå haster det, sier han.

Borges arbeidsgiverorganisasjon representerer nærmere 9000 norske sjøfolk.

Handler om endringer i distansekrav

Hans hovedpoeng handler om endringer i det såkalte distansekravet, og om retten til en skattefordel i sjømannsfradraget. Her må to av tre årlige turer være over 55 kilometer.

Hvis dette distansekravet ikke oppfylles, vil sjøfolkene miste ulempetillegget for at de halve året er borte fra hjemmet. Den norske sjømannen mister konkurransekraften mot andre maritime nasjoner som har denne ordningen.

Også norske rederi mister konkurransekraft når denne skatteordningen faller bort på grunn av det samme distansekravet.

Borge forteller til NRK at Norge har over 3000 havner og kaier som har en kortere avstand mellom hverandre enn distansekravet.

Han viser til byggingen av prestisjeprosjektet Stad skipstunnel som eksempel på hvordan dette slår ut:

750.000 lastebil-lass med sprengt masse skal fraktes vekk i forbindelse med prosjektet, men at massene skal fraktes på kortere avstander enn 55 kilometer. Denne lengden gjør oppdraget mindre attraktivt for norske skip.

Borge viser også til at 64 prosent av all skipstransport langs norskekysten i dag går med utenlandsk-registrerte skip, og utenlandske sjøfolk.

Kystrederienes leder fremhever at det kun tar noen timer å bytte flaggstat for et fartøy.

– Skal rederiene kunne overleve så må de vurdere strukturelle endringer som blant annet utflagging og utenlandske sjøfolk, sier Borge.

– Diskriminerer innenriksfarten

Adm. direktør Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund

Kystrederiene har tidligere anslått at et skip med besetning på ti personer kan føre til ekstrakostnader på over 3 millioner kroner pr. fartøy, som følge av tap av sjømannsfradraget og en nettolønnsordning for rederiene, skriver NRK.

Adm. direktør Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund, sier at innenriksfarten blir diskriminert.

Hen viser til eksemplet med et norsk skip som går mellom to svenske havner med en avstand under 55 kilometer, og hvor myndighetene aksepterer at en ser bort fra distansekravet. Men hvis samme skip går mellom to norske havner er avstanden med i regnskapet.

Dette er distansekravet

• Norske sjøfolk som er ute til havs 130 dager i året får et skattefradrag.
• Regelen er at skipene må ha en distanse på minst 55 kilometer for at de norske sjøfolkene skal ha rett på «sjømannsfradrag», og som gir 30 prosent fradrag av inntekten.
• To tredeler av turene i løpet av et år må være over denne distansen. Tilsvarende strenge regler gjelder ikke utenlandske skip.
• Dersom sjømannsfradraget faller bort, må rederiene betale en ekstrakostnad slik at sjømennene ikke taper lønn. Det får også følger for rederiene sin rett til refusjon, innenfor den såkalte nettolønnsordningen.