Gods- og kombitransportens nye glanstid

En kraftig økning i drivstoffprisen på sjø og vei gir jernbanetransport en stor vekst. Denne veksten er beregnet til mellom 60 og 280 prosent for de ulike banestrekningene.

Regjeringen har bedt transportvirksomhetene om å levere oppdaterte samfunnsøkonomiske beregninger mv., og som er forenlig med klimamålene og nullvekstmålet for byområdene.

Leveringsfristen for svarene i disse såkalte effektpakkene var 8. mai. De inngår i høringen av transportvirksomhetenes innspill til arbeidet med Nasjonal transportplan 2025-2036.

For godstransporten er effektpakkene for kombitransport beregnet på nytt sammenlignet med klimabanen. I denne banen forutsettes en kraftig økning i drivstoffprisen på sjø og vei, noe som gir jernbanetransport en stor vekst. Denne veksten er beregnet til mellom 60 og 280 prosent for de ulike banestrekningene.

Dette vil øke nytteeffektene, hovedsakelig via to kanaler.

Den største effekten er tiltakene som øker kapasiteten, slik at jernbanenettet i større grad kan frakte den etterspurte godsmengden.

Den andre hoved-effekten er at det volumet som allerede går på jernbane er større, slik at reduserte enhetspriser vil omfatte et større volum enn i referansebanen.

I sum vil lønnsomheten til alle pakkene forbedres vesentlig sammenlignet med hoved-beregningene i prioriteringsoppdraget. Alle effektpakkene vil være klart lønnsomme, dersom vi legger klimabanen til grunn.

Fra 10 til 4321 mill. kroner

Trondheim – Bodø: Netto nåverdi endres fra 10 mill. kroner til 4321 mill. kroner.

Årsaken til bedringen i resultatet er at etterspørselen etter jernbanetransport har økt med om lag 200 prosent med klimabaneforutsetninger som følge av kostnadsvekst for veitransport.

Dette gjør at verdien av økt kapasitet øker betraktelig. Dermed øker trafikantnytten øker, og økt trafikantnytte er den største driveren bak den bedrede lønnsomheten.

Fra -762 til 5998 mill. kroner

Oslo – Bergen: Effektpakken får en bedret lønnsomhet fra -762 mill. kroner til 5998 mill. kroner.

Den overførte trafikken som beregnes i godsmodellen er om lag fire ganger høyere enn i NTP-referansebanen.

Godsmodellen beregner også dobbelt så høy endring i reduserte logistikk-kostnader, og dette skyldes økte transportkostnader i klimabanen.

Godsmodellen beregner mer overføring fra sjø, siden transportmiddelfordelingen på landsbasis er endret i klimabanen, og dette gjør at konkurranseflatene er endret.

Det største bidraget til nytten er også i dette tilfellet økt kapasitet, som gjør at jernbanen i større grad kan betjene den økte etterspørselen. I likhet med Nordlandsbanen har etterspørselen etter jernbanetransport økt, noe som gjør at den unngåtte avvisingen av jernbanetransport vil oppstå fullt ut fra effektpakken er ferdigstilt.

Fra 2942 til 6094 mill. kroner

Kongsvingerbanen: Godspakken på Kongsvingerbanen får en økt netto nåverdi fra 2942 mill. kroner til 6094 mill. kroner mellom referansebanen og klimabanen.

I likhet med de andre effektpakkene er det trafikantnytten som bidrar, og bidraget kommer i hovedsak av økt kapasitet.

Kongsvingerbanen skiller seg fra de andre i godsmodellkjøringene, der overføringen i større grad kommer fra sjøtransport. Dette skyldes at det meste av biltrafikken allerede i referansen er overført til andre transportmidler som følge av kostnadsøkningen i klimabanen.

Fra -467 til 3596 mill. kroner

Oslo – Trondheim: Kombitransport Oslo – Trondheim får en bedret lønnsomhet fra -467 mill. kroner til 3596 mill. kroner. I likhet med Kongsvingerbanen beregner godsmodellen at mer av overføringen kommer fra sjø, fremfor bil som i vanlig bane.

Det er også en lavere overføring til tog i tonnkm.

Dette skyldes at transportmiddelfordelingen og konkurranseflatene er annerledes i klimabanen enn i NTP-referansen ved at det transporteres mer på sjø. I likhet med de andre effektpakkene er den største effekten knyttet til økt kapasitet i kombinasjon med økt etterspørsel.

Følg NTP-prosessen

Arbeidet med NTP for perioden 2025-2036 er i full gang og Samferdselsdepartementet forventes å legge frem Stortingsmeldingen til behandling i Stortinget våren 2024.

Her finner du noen lenker til relevante dokumenter: