Sjømat-Norges talsmann, Geir Ove Ystmark

Geir Ove Ystmark: – Håpet er at flertallet på Stortinget tar ansvar, og får denne saken inn på riktig spor. Utrede først, innfør deretter. Behandle denne enkeltskatten sammen med Skatteutvalget bredt. Jeg er dessverre ikke optimist.

Sjømat Norge-sjefen viser til regjeringens skatteforslag som ble offentliggjort like før påske.

Det er høring allerede mandag i Stortingets Finanskomite, og komiteen skal til 16. mai avgi sin innstilling til Stortinget.

Ifølge Ystmark har prosessen vært kritikkverdig ved at man innførte en skatt med tilbakevirkende kraft, med høringsfrist fire dager etter at skatten ble innført. Det kom mer enn 400 høringsuttalelser. De fleste understreker at prosessen er uakseptabel og at det samlede skattetrykket ikke er bærekraftig.  

– Vi kan ikke se at regjeringen i sitt forslag har imøtekommet de mange høringsinnspillene. Det som ligger på bordet er lite endret fra det de la frem før jul, forteller Ystmark til Per Dagfinn´s bransje-blogg.

Sjømat Norge: https://sjomatnorge.no/

Pusher på Stortinget

Nå håper han at stortingsflertallet tar ansvar, og får denne saken inn på riktig spor.

– Utrede først, innfør deretter. Behandle denne enkeltskatten sammen med Skatteutvalget bredt. Jeg er dessverre ikke optimist, understreker Sjømat Norges adm. direktør.

Han fremhever også at diskusjonen om lakseskatt utløser med rette stort engasjement i næringen, blant ansatte, folk som bor langs kysten og folkevalgte.

– Det er ikke underlig. For mange er det spørsmål om arbeidsplassen og bygda si. Meningsbrytninger er grunnleggende sunt i et demokrati. Når det kommer til lakseskatten blir debatten imidlertid fort omgjort til et sidespor om spinn. Det ekte engasjementet reduseres til en historie om PR-byrå og ei mektig næring, sier Ystmark og fortsetter:

– Er diskusjonen som nå pågår en konstruert virkelighet, skapt av spinndoktorer, eller er det reelle interessemotsetninger? Jeg mener det siste. At det er ulike interesser knyttet til om kystkapital skal sluses til statskassa, eller om den i størst mulig grad skal reinvesteres langs kysten dreier seg om så vel høyre – venstreaksen som by – landdimensjonen. Legger du i tillegg til at det også er en reell brytning mellom industrialisering eller vern så har du mange tunge politiske akser. Slikt skaper diskusjoner, og med kystfolk, gjerne også friske debatter.

– Har vår næring makt? Helt klart, sier Ystmark og viser til følgende:

– Vi representerer en næring som bygger arbeidsplasser langs kysten. Det gir også makt. På samme måte som andre næringer og interesser. F. eks. har landbruket og deres organisasjoner makt, og jeg mener at de både har en legitim makt og stemme i det offentlige ordskiftet. Vi kaller det for partssamarbeidet. Det har gjort Norge vel. Korporativt samarbeid og dialog mellom myndigheter, fagbevegelse og næringslivets organisasjoner. Derfor reagerer jeg når Pollestad omtaler oss som “Lakselobbyen”. Da gjøres noe av det fine i den norske samfunnsmodellen om til noe med negativt fortegn, sier Ystmark.

Har vi vært på politikere? I likhet med alle andre næringspolitiske organisasjoner og interesseorganisasjoner har vi selvsagt også kontakt med politikere. Noen spør oss om møter og våre synspunkt, andre ganger ber vi om møter. Vi har i høst deltatt i høringer knyttet til Statsbudsjettet. For å si det slik, vi var ikke den eneste organisasjonen som var påmeldt disse høringene. Vi har også bedt om å legge frem vårt synspunkt på regjeringens skatteforslag, og har hatt møter med FrP, Høyre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, MDG, Industri og næringspartiet og Rødt. Møtet med Senterpartiet var i all hovedsak med leder av Stortingets næringskomite Wilfred Nordlund og rådgivere. Marit Arnstad meldte avbudd kort tid før møtet. Geir Pollestad deltok avslutningsvis, og var mest opptatt av å orientere oss om hva han mente vår organisasjon bør melde inn i høringen.

Er det disse 5-10 minuttene han opplever som et krevende trykk fra vår organisasjon? Eller er det rett og slett litt tøft å stå oppe i en diskusjon som er krevende, og som har mange interesser, og ikke minst hvor Geir Pollestad selv har gjort en U-sving og foreslått en skatt han selv gjennom hele valgkampen lovet at ikke skulle komme? — sammen med Geir Pollestad.

Tilhengerne av en ekstremt høy skattlegging av havbruket peker ofte til oljenæringen. Som om det å bruke opp olje- og gassressurser er identisks med å produsere laks og ørret. Det er galt uansett hvordan man vrir og vender på det. Oljen og gassen er produsert av naturen gjennom millioner av år. Den hentes opp en gang, og da er den brukt opp. Laksen og ørreten produseres på klekkeri, går derfra til settefiskanlegg på land. En kort periode i sjøen brukes, men også der gis den fiskefôr og alle nødvendige ressurser. Så går den til slakteriet og derfra til foredling og handel i en rekke marked. Laks og ørret er produksjon, men en kort fase i felles sjøområder. Dette betaler havbruket for. På samme måte som telenæringen kjøper tillatelser. I tillegg gis det en egen avgift til kommune, fylke og stat.

Oljefeltene kan ikke flyttes. De er der de er! Fjordene kan selvsagt heller ikke flyttes, men produksjonen og investeringene er ikke avhengig av norsk saltvann. Havbruket er mer og mer mobilt. Ny teknologi gjør det mulig å produsere laks på lands i ørken som ved sjø. I tradisjonell havbruk blir sjøfasen kortere, og ny teknologi svekker argumentene om at felles ressurser brukes.

Alt dette tror jeg Geir Pollestad egentlig vet. Derfor er han påpasselig med å si at denne tråden ikke dreier seg om laks, men om olje. Jeg håper at han også ser at laks og olje ikke kan ha like vilkår. Industriell produksjon er noe annet enn å bruke opp en naturressurs.

Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge

Geir Ove Ystmark, Sjømat Norges stemme utad

Ystmark er Sjømat Norges stemme utad og representerer næringen i kontakten med nasjonale og internasjonale myndigheter. Han jobber tett opp mot samarbeidende organisasjoner og deltar i forhandlingene ved tariffoppgjørene. Han representerer også Sjømat Norge i viktige prosesser internt i NHO.

Han har cand. polit. i Samfunnsplanlegging fra Universitetet i Tromsø. Han studerte strukturendringer i havbruksnæringen. Han har jobbet i Fiskeridirektoratet og var ordfører i Bjarkøy kommune før han startet i Sjømat Norge. I Sjømat Norge har han hatt ulike posisjoner før han ble adm. direktør.

Reduksjon av smeltevann fra laksetransporten: https://sjomatnorge.no/reduksjon-av-smeltevann-fra-fisketransport/